Fagpressenytt

Det store hotellet ved Nidelven er samlingssted denne helga tidlig i januar. Utenfor er det kuling - inne er det lunt og komfortabelt. Stolene i resepsjonen fylles etter hvert opp av 13 damer som er tydelig glade for å se hverandre. Det hilses og klemmes. Til daglig er de fleste av dem eneste bioingeniør blant leger og helsesekretærer. Derfor er nettverket de har skapt så verdifullt, forteller Wenche Irene Grøtan (58), bioingeniør på Melhus legesenter.

- Første gang vi møttes var i 1997 på Støren hotell, minnes hun. - Siden da har jeg vært med på et tjuetalls samlinger. Hun forteller at det opprinnelig var Per Hepsø (bioingeniør og avdelingsleder ved St. Olavs hospital) som tok initiativet. Men etter fusjonen med NITO tok avdelingskontoret i Sør-Trøndelag over arrangementet.

- Det har fungert suverent - vi føler oss virkelig sett av NITO. Og nå deltar det bioingeniører fra hele Midt-Norge, forteller Grøtan, som også er medlem av BFIs rådgivende utvalg for preanalyse, pasientnær analysering og selvtesting (RUPPAS).

«Alle gjør alt»

Selv jobber hun på et middels stort kontor med seks leger pluss én i turnus - i tillegg til de fem «medarbeiderne».

- Det er det vi kalles, men jeg titulerer meg selv som bioingeniør. De andre fire er helsesekretærer, sier Grøtan. Hun har hovedansvaret for laboratoriet, men alle gjør «alt» - fra blodprøvetaking og analysering til sårskift. Slik må det være skal driften opp