Grunnforskning handler ofte om søken etter og ervervelse av kunnskap for kunnskapens egen skyld, ofte uten tanke på om den kan komme til nytte. Likevel er denne aktiviteten en betingelse for teknologisk og sosial progresjon, fordi kunnskap ervervet gjennom grunnforskning ofte - kanskje overraskende ofte - viser seg anvendbar.
Historien om hvordan grunnforskning har kommet til nytte er full av overraskelser. Ingen kunne for eksempel forutsett at Einsteins generelle relativitetsteori skulle få avgjørende betydning for dagens GPS teknologi. Et annet eksempel er Abelprisvinner John Tate's arbeider med abstrakte matematiske problemstillinger for mer enn 50 år siden. Nå brukes hans resultater til kryptering i bankautomater.
Slik er det også med grunnforskningens progresjon. Kunnskap bygges gradvis opp 'sten-på-sten', men fra tid til annen skjer det større hendelser i denne utviklingen. Overraskende og grensesprengende oppdagelser som får stor betydning for hvor forskningsveien går videre og for hva forskningen en dag kan brukes til. Det er ofte uforutsigbart hvor og hvordan de grensesprengende oppdagelsene oppstår.
Mange grensesprengende oppdagelser skyldes en blanding av dyktighet og tilfeldigheter. Noen skyldes en god del flaks, som Flemmings oppdagelse av muggsoppers bakteriedrep
