Araberverdenens mest europeiske land hadde et av Midtøstens verste diktaturer, men var også relativt velutviklet, med en god økonomi. Syria hadde en utdannet befolkning, og var et ferieland med vakre strender og verdensarv.
Men etter seks år med det FN omtaler som en meningsløs og brutal konflikt trenger 13 millioner mennesker humanitær hjelp.
Nesten fem millioner befinner seg i beleirede - vanskelig tilgjengelige områder, der de i tillegg utsettes for en graverende trusselsituasjon. Halvparten av den syriske befolkningen er på flukt og mange har flyktet flere ganger, ifølge FNs kontor for humanitær koordinering (OCHA). En stor, stor andel er barn.
Hvordan kunne alt gå i oppløsning? Hva må til for fred?
Bistandsaktuelt har spurt fire som kjenner situasjonen i landet godt.
Abdulrahman Almawwas, White Helmets:
Da studenter tagget folket vil at regimet skal falle på en murvegg i den sørlige byen Deraa i mars 2011, var Abdulrahman Almawwas akkurat i gang med et masterstudium i mekaniske fag. Hendelsen førte til voldelige sammenstøt mellom demonstranter og Bashar al-Assads opprørspoliti. Før dette hadde det - sammenlignet med mange av de andre landene med en arabisk vår - vært relativt fredelige demonstrasjoner. Men bare en uke etter volden i Deraa, var det voldsomme demonstrasjoner i storbyer som Damaskus og Aleppo. Assads sikkerhetsstyrker møtte demonstrantene med ild, og deler av opposisjonen svarte med vold. Opprøret og svaret på det, eskalerte til borgerkrigen som nå har lagt store deler av landet i ruiner. For Abdulrahman Almawwas fra Aleppo var studietilværelsen over.
- Folket, med ufattelige lidelser, er den store taperen i Syria, sier Almawwas.
Bistandsaktuelt har spurt 30-åringen hvordan han vil beskrive situasjonen i hjemlandet nå. Han sier det er så mange aktører. Lokale, regionale og internasjonale - som sammen har skapt en forferdelig floke.
- Syria er et eneste stort kaos. Og det har bare én eneste grunn: At folket bad om frihet i 2011. Men revolusjonen var ikke vellykket, og i stedet for frihet har vi fått et enda mer undertrykkende regime og Daesh og enda flere overgripere.
- Folket kjemper nå på en rekke fronter, der hovedspillerne i propagandakrigen er regimet på den ene siden og Islamsk Stat på den andre. Men spørsmålet hvem vil du ha; regimet eller ISIS? er feil. For det finnes et tredje alternativ: Det er det syriske folk. Vanlige mennesker som fortsatt ber om frihet. Som ønsker at deres rettigheter blir ivaretatt. Som vil ha regime-endring og demokrati.
- Ingen revolusjon over natta
Almawwas peker på at det i resten av verden skiftes ut statsoverhoder hele tiden.
- I Frankrike erstattet nylig Macron Hollande, og Trump tok over etter Obama i USA. Presidenter kommer og går, men for oss har det ikke vært slik. Vi har Assad-familien, men det eneste vi vil ha er verdige liv. Nå straffes vi for at vi bad om regime-endring, men jeg tror fortsatt på en revolusjon. Se på den franske revolusjonen, og du vil forstå hva jeg mener. For ingen revolusjon skjer over natta.
Da studietilværelsen gikk i vasken returnerte Abdulrahman Almawwas til hjembyen Aleppo. I 2013 bestemte han seg for å bli frivillig i det syriske sivilforvaret - bedre kjent som White Helmets. Nå er 30-åringen nestleder i organisasjonen som ifølge egne tall har reddet nær 100 000 mennesker ut av ruiner i de opprørskontrollerte delene av Syria de siste årene. Almawwas er gift. Kona som befinner seg i Tyrkia venter parets førstefødte om kort tid. Selv pendler han mellom Tyrkia og Syria.
- Jeg ble frivillig i White Helmets for å hjelpe sivilbefolkningen, sier Almawwas da Bistandsaktuelt møter ham under konferansen Oslo Freedom Forum.
Han forteller at han var i Idlib, Hama og Aleppo da han sist var inne i Syria, og sier at den humanitære situasjonen nå er noe bedre enn tidligere. Dét er sammenlignet med det en rekke menneskeretts- og bistandsorganisasjoner gjentatte ganger har omtalt som helvete på jord, vel og merke.
- Det er fortsatt farlig i de områdene vi jobber, men det er roligere enn det har vært, spesielt nord i landet. I sør, i Deraa og rundt Damaskus, er det fortsatt harde, harde kamper og et voldsomt bombardement. Så dette er helt avhengig av hvor man er. I Homs-regionen er det store grupper internt fordrevne, og sivilbefolkningen vet ikke hva morgendagen vil bringe. Vi lever fra dag til dag og må bare vente å se; om det kommer vannforsyninger, om det finnes mat. Om man overlever. Det er en håpløs situasjon.
- Da vi startet for alvor i 2013, trodde vi ikke at vi skulle bli omtalt som helter, vi ville bare hjelpe. Vi fikk mer og mer trening - i søk og redning og brannslukking. Så vi organiserte oss bedre. Nå er vi til stede i en rekke områder. Våre folk, som er der ute og hjelper, gjør en vanskelig men ekstremt viktig jobb.
Almawwas forteller at White Helmets foreløpig ikke er del av den internasjonale sivilforsvarsorganisasjonen, men at de jobber med å få godkjenning gjennom FN.
- Vårt mål er å bli en internasjonal søk- og redningsorganisasjon som kan ta oppdrag også utenfor Syrias grenser. Om det er et jordskjelv et sted i verden skal våre menn og kvinner kunne rykke ut for å hjelpe.
Foreløpig har 30-åringen og White Helmets nok å henge fingrene i, inne i Syria.
- Dere har fått en del kritikk. Da Bistandsaktuelt første gang omtalte deres arbeide, flommet kommentarfeltene over. Noen argumenterte for at dere er del av det væpnede opprøret mot Assad og dere er også omtalt som terrorister fordi noen Hvite Hjelmer er fotografert sammen opprørssoldater. Hva vil du si til kritikken?
- At
