Da fredsavtalen ble inngått med FARC i 2016, var det mange som så på den med håp om en bedre fremtid. Men trass viktige fremskritt, er det nå flere som advarer mot muligheten for en fornyet konflikt. Trusler, angrep og drap er hverdagskost. Det rammer spesielt sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere, så vel som tidligere FARC-soldater. Hele 1231 sosiale ledere og menneskerettighetsaktivister og 284 eks-soldater fra FARC har blitt drept etter at avtalen ble signert ifølge INDEPAZ, et colombiansk institutt for fred og utvikling.
Hardest rammet er dem som kjemper for miljø- og landrettigheter. Over halvparten av alle drap på miljøforkjempere i 2020 ble begått i Colombia ifølge Front Line Defenders. De fleste av dem tilhører urfolksgrupper, og det på tross av at urfolk utgjør knapt 4 prosent av den totale befolkningen i Colombia.
Hvorfor øker volden?
Noe av årsaken til den økende volden er knyttet til FARCs demobilisering. I flere av de områdene hvor geriljagruppen dominerte var staten fraværende. Da FARC la ned sine våpen oppstod det et maktvakuum, og staten stod ikke parat til å flytte inn. I stedet ko