Nedgangen i inntektsulikheten mellom rundt 2003 og 2014 in Latin-Amerika er blitt både feiret og grundig studert. Målt ved Gini-koeffisienten (som teoretisk går fra 0 med full likhet til 1, som er total ulikhet), sank den i denne perioden fra skyhøye 0,53 til fremdeles høye 0,47 (i Norge er den til sammenlikning på rundt 0,27). I noen land sank den langt mer, men de eneste landene som ikke så noen forbedring i inntektsfordelingen i denne perioden var Mexico og Costa Rica.
Gode økonomiske tider og økte overføringer ga redusert ulikhet
Årsakene til nedgangen var sammensatte og ikke helt like i alle landene. For de fleste landene hadde kombinasjonen av økonomiske oppgangstider og utdanningsrevolusjonen fra 1990-tallet, den effekten at det ble flere jobber til lavt utdannede, og større konkurranse om jobbene for høyt utdannede. Resultatet var at lønnsforskjellene mellom lavt og høyt utdannede minsket.
Den nest viktigste generelle årsaken var økning i overføringer fra staten til de fattige, i form av ulike trygder og sosialhjelpsprogrammer. De sosiale utgiftene totalt i regionen fordoblet seg mellom 2002 og 2014. Den viktigste nyvinningen var kontantoverføringsprogrammer, som gikk fra å være marginale til å omfatte 20 prosen
