Hold Pusten
17.09.2018
Spørsmålet stilles av myndighetene i anledning opphevelse av tidligere forskrift om radiografutdanningen og utarbeidelse av nye nasjonale retningslinjer.
Arbeidet med nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) (1) har pågått siden begynnelsen av 2017, og utdanningenes nye programplaner skal følge disse fra og med høsten 2020.
Eksisterende rammeplan har vært uendret siden 2005, og det er ingen tvil om at det er på høy tid med revisjon av denne (2). Samfunnet og radiografien har endret seg svært mye siden rammeplanen kom på 90-tallet, og det er ikke noe som tilsier at kravet til fornyelse vil bremse opp i nær fremtid.
Studenter som uteksamineres våren 2023, vil altså oppleve at det blir stilt endrede og nye krav til dem enn det som er tilfelle for de som er uteksaminert tidligere. Men hva skal de kunne? Hva mener vi at man må vektlegge mer i nye planer enn i dag? Hva nytt bør inn? Hva kan vektlegges mindre eller tas helt ut?
Vi vet at utdanningene fra før av jobber hardt for å rekke gjennom alt det studentene skal lære i henhold til dagens planer. Vi vet også at det er svært vanskelig å få gode praksisplasser til alle studentene. Hvordan kan vi sikre radiografstudentene oppdaterte kunnskaper når fagutviklingen går så fort og arbeidspresset er så høyt at radiografer flest ikke har mulighet for å holde seg oppdatert?
Arbeidsgruppen som ble nedsatt for å lage forslag til nye nasjonale retningslinjer, har ikke hatt noen enkel jobb. Det har nok ikke manglet på innspill og ønsker, og de har hatt god kontakt både med utdanningene, praksisfeltet og med Norsk Radiografforbund underveis. Men gruppens mandat gikk dessverre ikke ut på å vurdere utdanningens totale omfang og lengde (3). De læringsutbyttene som nye retningslinjer skal inneholde og som ble sendt ut på høring våren 2018 (4), skal fremdeles oppnås gjennom et treårig bachelorprogram, uansett hvor mye man måtte mene det er nødvendig med høyere og flere krav på flere områder.
I Norge liker vi å tro at vi
Gå til medietEksisterende rammeplan har vært uendret siden 2005, og det er ingen tvil om at det er på høy tid med revisjon av denne (2). Samfunnet og radiografien har endret seg svært mye siden rammeplanen kom på 90-tallet, og det er ikke noe som tilsier at kravet til fornyelse vil bremse opp i nær fremtid.
Studenter som uteksamineres våren 2023, vil altså oppleve at det blir stilt endrede og nye krav til dem enn det som er tilfelle for de som er uteksaminert tidligere. Men hva skal de kunne? Hva mener vi at man må vektlegge mer i nye planer enn i dag? Hva nytt bør inn? Hva kan vektlegges mindre eller tas helt ut?
Vi vet at utdanningene fra før av jobber hardt for å rekke gjennom alt det studentene skal lære i henhold til dagens planer. Vi vet også at det er svært vanskelig å få gode praksisplasser til alle studentene. Hvordan kan vi sikre radiografstudentene oppdaterte kunnskaper når fagutviklingen går så fort og arbeidspresset er så høyt at radiografer flest ikke har mulighet for å holde seg oppdatert?
Arbeidsgruppen som ble nedsatt for å lage forslag til nye nasjonale retningslinjer, har ikke hatt noen enkel jobb. Det har nok ikke manglet på innspill og ønsker, og de har hatt god kontakt både med utdanningene, praksisfeltet og med Norsk Radiografforbund underveis. Men gruppens mandat gikk dessverre ikke ut på å vurdere utdanningens totale omfang og lengde (3). De læringsutbyttene som nye retningslinjer skal inneholde og som ble sendt ut på høring våren 2018 (4), skal fremdeles oppnås gjennom et treårig bachelorprogram, uansett hvor mye man måtte mene det er nødvendig med høyere og flere krav på flere områder.
I Norge liker vi å tro at vi
