Bondeopprøret krever at bondens vederlag til arbeid skal opp på landsgjennomsnittet i løpet av fem år, og har fått Bondelaget med seg på at bondens inntekt skal måles mot nivået til andre grupper. Hva koster egentlig det?
I dag har jordbruket ca. 18,3 milliarder i inntekt, om vi regner både budsjettstøtte, jordbruksfradraget og betalingen bonden får for maten. Det er 42 550 årsverk i jordbruket, og 18,3 mrd. rekker til en snittinntekt på ca. 430 000 kroner.
Det skal rekke til både avkastning på investert kapital, vederlag for arbeid og inkluderer jordbruksfradraget.
Krever endringerBondeopprørerne ønsker å trekke fra pengene bønder bruker på leie av jord og melkekvote. De vil også skille ut avkastning på egenkapital, slik at det blir synlig hva de får som vederlag for arbeidet.
Ifølge landbruksdirektoratet brukte bøndene drøyt en milliard på jordleie i 2019. Direktoratet har ikke oversikt over hvor mye som ble brukt på leie av melkekvoter, men landbruksforsker Klaus Mittenzwei i Ruralis har tatt utgangspunkt i Nibios driftsgranskinger og kommet fram til at det er omtrent 350 millioner kroner i året.
Ifølge Anders Huus i Norges Bondelag har bøndene investert om lag 80 milliarder. Om det skulle gi en avkastning på fem prosent er det fire milliarder i året.
Trekker vi fra disse 5,35 mrd. fra jordbrukets samlede inntekt, sitter vi igjen med ca 13 mrd. Det gir en gjennomsnittlig årlig inntekt på drøyt 332 000 kroner for jordbruk. Inntekten må altså opp med ca. 279 000 kroner i snitt. Gjennomsnittslønn i Norge er ifølge SSB 587 600 kroner.
13 mrd. er nok til å gi en inntekt på 587 600 til 22 354 årsverk i jordbruket. Om vi skulle betale gårdbrukerne gjennomsnittslønn, ville vi måtte øke summen med 11,8 mrd. Dette beløpet kan enten komme i form av økt offentlig støtte, økt betaling for varene bonden selger eller en kombinasjon.
Disse tallene er et anslag på hva det vil koste å løfte bondens inntekt opp til gjennomsnittslønna i Norge. Bondebladet har gjort beregningene med hje
