Norsk Landbruk
18.04.2024
SOLA: 1. februar i år overtok Siri Marie Sele Løland (23) og samboer Eilert Auestad (23) gården på Sele på Jæren, der hun har vokst opp. Med konsumegg- og ammekuproduksjon, jobb utenom gårdsdrifta og dyr og jakt som hobby, har paret mer enn nok å holde fingrene i.
Vi skal nok også få oss noen sauer på sikt, smiler Eilert, som har vokst opp på det han omtaler som en «fjellgård» - med sauehold og melkeproduksjon. Litt nytt har han imidlertid allerede innført på sin nye gård: To lamaer som han fant på Finn.no, og som han og svigerfar hentet i Vennesla nylig. De to andre fikk han tak i på Vatne i Sandnes, ikke langt fra Sviland, der Eilert kommer fra.
Han hadde egentlig slått fra seg tanken om å drive gård, da storebroren for ett år siden overtok hjemgården.
- Jeg har odel på en mindre gård som mor og far eier, men den kan vi ikke leve av, sier Eilert.
VED HAVET
For tre år siden møtte han imidlertid Siri. De to flyttet sammen, først i leiligheten hennes i Klepp og siden til gården på Sele, som ligger ved havet - med jorder som strekker seg helt ned til sanddynene, som også tilhører gården.
Det var lenge usikkert om noen ville eller kunne overta drifta etter morfaren til Siri, som har drevet gården fram til nå. Moren hennes hadde ikke noe ønske om det, og storesøsteren var heller ikke interessert. Derfor ble det til slutt Siri, som alltid har vært med i gårdsdrifta, og som er langt over snittet glad i alle dyr, som fikk odelsretten.
- Morfar er heldigvis med oss videre. Han går her med dyra hver dag, noe vi er veldig glade for, smiler hun.
STORE BELØP
De betalte 11,5 millioner kroner for gården, som var taksert til 21,5 millioner.
- Det er fint med odel. 11,5 millioner kroner er mye penger, men overkommelig i mitt hode. 21,5 millioner derimot, hadde vi nok ikke gått for, sier Siri.
De var nøye med å få en skikkelig gjennomgang av økonomien i drifta før de bestemte seg.
- Vi lener oss på rekneskapslaget, som konkluderte med at vi kunne kjøpe gården. «Driver dere som nå, går det godt», sa de. Eilert trekker også fram rådgiveren i banken, som en viktig brikke i beslutningsprosessen.
ARBEID UTENOM
De to var aldri i tvil om at de ville fortsette i jobbene sine utenom gårdsdrifta.
- Vi er unge og har stor arbeidskapasitet, s�
Gå til medietHan hadde egentlig slått fra seg tanken om å drive gård, da storebroren for ett år siden overtok hjemgården.
- Jeg har odel på en mindre gård som mor og far eier, men den kan vi ikke leve av, sier Eilert.
VED HAVET
For tre år siden møtte han imidlertid Siri. De to flyttet sammen, først i leiligheten hennes i Klepp og siden til gården på Sele, som ligger ved havet - med jorder som strekker seg helt ned til sanddynene, som også tilhører gården.
Det var lenge usikkert om noen ville eller kunne overta drifta etter morfaren til Siri, som har drevet gården fram til nå. Moren hennes hadde ikke noe ønske om det, og storesøsteren var heller ikke interessert. Derfor ble det til slutt Siri, som alltid har vært med i gårdsdrifta, og som er langt over snittet glad i alle dyr, som fikk odelsretten.
- Morfar er heldigvis med oss videre. Han går her med dyra hver dag, noe vi er veldig glade for, smiler hun.
STORE BELØP
De betalte 11,5 millioner kroner for gården, som var taksert til 21,5 millioner.
- Det er fint med odel. 11,5 millioner kroner er mye penger, men overkommelig i mitt hode. 21,5 millioner derimot, hadde vi nok ikke gått for, sier Siri.
De var nøye med å få en skikkelig gjennomgang av økonomien i drifta før de bestemte seg.
- Vi lener oss på rekneskapslaget, som konkluderte med at vi kunne kjøpe gården. «Driver dere som nå, går det godt», sa de. Eilert trekker også fram rådgiveren i banken, som en viktig brikke i beslutningsprosessen.
ARBEID UTENOM
De to var aldri i tvil om at de ville fortsette i jobbene sine utenom gårdsdrifta.
- Vi er unge og har stor arbeidskapasitet, s�
