Det bilaterale forholdet mellom Norge og USA har i hele etterkrigstiden vært en hjørnesten i norsk utenrikspolitikk. Norge var helt avhengig av amerikansk krigsinnsats i Europa for å fri oss fra nazismen. Uten USA hadde Europa sett helt annerledes ut i dag. Etter krigen var vi i de første årene igjen avhengig av amerikansk solidaritet, denne gangen i form av økonomisk støtte. Da vi så bevegde oss inn i oljealderen var det i hovedsak amerikansk teknologi som hjalp oss med å få opp oljen.
Kort sagt; Norge har mye å takke USA for. Og vi har takket. Takken har vært at vi ved alle viktige korsveier har støttet amerikansk interessepolitikk og bidratt til å gi USA støtte de gangene USA har hatt behov for oss.
En viktig forutsetning for at Norge alltid har støttet USA har vært at vi har følt innerst inne at USA opptrer rasjonelt, og at landet har vært styrt med klokskap og kløkt. Også de gangene det har vært anstrengt mellom USA og Norge, som for eksempel under Vietnamkrigen eller under Bush junior, har vi i Norge ment at USA opptrer på en måte som ikke direkte skader norske interesser.
Twitter-politikk blir virkelighet
Med Trump som president er dette i ferd med å endre seg. Trumps ekstreme slagord og twitter-politikk under valgkampen var noe mange trodde aldri skulle manifestere seg i realpolitikk. Hoderystende og gjerne med et smil om munnen observerte vi utspill om bygging av mur mot Mexico, innreiseforbud for
