Bok og bibliotek
21.11.2019
Nytt i strategien er at det ikke bare er gjennom Nasjonalbiblioteket denne strategien skal realiseres, men at også Utdanningsdirektoratet, utdanningsinstitusjonene og Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) skal bidra til innovasjon, kompetanseheving og utvikling i hele biblioteksektoren.
Bibliotekstrategien Rom for demokrati og dannelse; nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023
bygger videre på den forrige strategien som gjaldt for årene 2015-2018. Den forrige strategien ble evaluert i forkant av denne nye. Sentralt i den forrige strategien var å styrke folkebibliotekene som uavhengig møteplass og digital arena.
Strategien for 2020-2023 omfatter både folkebibliotek, bibliotek i universitetene og høgskolene og skolebibliotekene i grunnskole og videregående skole. Bibliotekene ses i sammenheng med hensyn til formidling, samarbeid og infrastruktur. Ved lanseringen av strategien i begynnelsen av september deltok tre ministre; kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande, forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Det er noe nytt at tre ministre står sammen om en bibliotekstrategi og at den omfatter de tre bibliotektypene samt forskning. De bibliotektypene som ikke er inkludert i strategien er offentlige (utenom utdanningsbibliotekene) og private fagbibliotek.
«Det er en strategi for statens ansvar og oppgaver for utvikling av en fremtidsrettet biblioteksektor, der folkebibliotek, skolebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek skal sees i sammenheng» (s. 71).
Det som er nytt i denne strategien er at det ikke bare er gjennom Nasjonalbiblioteket denne strategien skal realiseres, men at også Utdanningsdirektoratet, utdanningsinstitusjonene og Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) skal bidra til innovasjon, kompetanseheving og utvikling i hele biblioteksektoren.
1 Alle sidehenvisninger i artikkelen er til Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023
Virkemidlene for dette er utvikling og drift av fellestjenester og ved tildeling av prosjekt - og utviklingsmidler, hovedsakelig Nasjonalbibliotekets. Det kan stilles spørsmål ved om virkemidlene er tilstrekkelige for at målene skal oppfylles. Nasjonalbiblioteket forvalter 48,5 millioner kroner i spillemidler til kulturformål, mens Utdanningsdirektoratet forvalter 18 mil. kroner til skolebibliotek over statsbudsjettet.
Folkeopplysning, dannelse, kunnskap og kultur
Strategien slår fast at bibliotekene er demokratihus som skal gi innbyggerne tilgang til litteratur og annen kunnskap, og til rekreasjon, debatt og opplysning. Lesing og tilgang til kunnskap er en forutsetning for å delta i samfunnslivet, og det motvirker ulikheter i befolkningen (s. 4).
«Gjennom denne strategien vil regjeringen bidra til å utvikle bibliotekene som synlige institusjoner i kommuner, skoler og læringsinstitusjoner. Det er et mål at bibliotekene skal nå nye brukere med litteratur og lesing, legge til rette for kunnskapsformidling og at bibliotekenes digitale samlinger skal økes. Regjeringen vil gjennom strategiske grep bidra til at bibliotekene og bibliotekarene skal nå frem til flere, også de som ikke selv oppsøker biblioteket» (s. 4).
Strategien peker på konkurransen som lesing har fått fra tilbud på nettet. Regjeringen vil at bibliotekene skal være en motkraft til falske nyheter, rykter og propaganda (s. 5).
Staten skal legge til rette for godt samarbeid i et nasjonalt biblioteksystem, gode rammevilkår og rom for utprøving av nye tjenester og modeller for drift.
Strategien angir hvilke grep staten vil ta som kan bidra til å stimulere til denne utviklingen (s. 7).
Strategien snakker om bibliotekenes oppgaver i folkeopplysning, dannelse, kunnskap og kultur. På denne måten forankrer strategien både kunnskaps- og kulturoppgavene for folkebibliotekene. Strategien er også opptatt av at bibliotekene skal bidra til befolkningens digitale kompetanse og at bibliotekene ved sine kvalitetssikrede kilder, både trykte og digitale, og personalets kompetanse skal være en motvekt mot falske nyheter. Med satsing på åpen publisering og Plan S vil man åpne forskningen (i Norge) også for dem som ikke er tilknyttet de akademiske institusjonene.
Samtidig slås det fast det ansvaret som bibliotekenes eiere har for sine bibliotek, men uten at det fremmes noen krav til bibliotekenes eiere. Det er vel kanskje slik at bibliotekenes eiere også skal føle seg forpliktet av strategien, uten at det sies eksplisitt. Men strategien forblir likevel en statlig strategi som vil ha betydning for utvikling av bibliotekene. Det er 10 år siden forrige Stortingsmelding (St. meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek - Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid), så det er behov for en ny.
I strategien vises det til Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft - Kulturpolitikk for framtida (Kulturmeldingen) der den overordnede politiske retningen for kulturpolitikken fremover ble lagt. Bibliotekene ses her som en del av den bærende infrastrukturen i samfunnet. Bibliotekstrategien skal også ses i sammenheng med regjeringens satsinger på andre områder.
Tiltak
Det fremmes konkrete tiltak i strategiperioden langs tre hovedl
Gå til medietbygger videre på den forrige strategien som gjaldt for årene 2015-2018. Den forrige strategien ble evaluert i forkant av denne nye. Sentralt i den forrige strategien var å styrke folkebibliotekene som uavhengig møteplass og digital arena.
Strategien for 2020-2023 omfatter både folkebibliotek, bibliotek i universitetene og høgskolene og skolebibliotekene i grunnskole og videregående skole. Bibliotekene ses i sammenheng med hensyn til formidling, samarbeid og infrastruktur. Ved lanseringen av strategien i begynnelsen av september deltok tre ministre; kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande, forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Det er noe nytt at tre ministre står sammen om en bibliotekstrategi og at den omfatter de tre bibliotektypene samt forskning. De bibliotektypene som ikke er inkludert i strategien er offentlige (utenom utdanningsbibliotekene) og private fagbibliotek.
«Det er en strategi for statens ansvar og oppgaver for utvikling av en fremtidsrettet biblioteksektor, der folkebibliotek, skolebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek skal sees i sammenheng» (s. 71).
Det som er nytt i denne strategien er at det ikke bare er gjennom Nasjonalbiblioteket denne strategien skal realiseres, men at også Utdanningsdirektoratet, utdanningsinstitusjonene og Unit (Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning) skal bidra til innovasjon, kompetanseheving og utvikling i hele biblioteksektoren.
1 Alle sidehenvisninger i artikkelen er til Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023
Virkemidlene for dette er utvikling og drift av fellestjenester og ved tildeling av prosjekt - og utviklingsmidler, hovedsakelig Nasjonalbibliotekets. Det kan stilles spørsmål ved om virkemidlene er tilstrekkelige for at målene skal oppfylles. Nasjonalbiblioteket forvalter 48,5 millioner kroner i spillemidler til kulturformål, mens Utdanningsdirektoratet forvalter 18 mil. kroner til skolebibliotek over statsbudsjettet.
Folkeopplysning, dannelse, kunnskap og kultur
Strategien slår fast at bibliotekene er demokratihus som skal gi innbyggerne tilgang til litteratur og annen kunnskap, og til rekreasjon, debatt og opplysning. Lesing og tilgang til kunnskap er en forutsetning for å delta i samfunnslivet, og det motvirker ulikheter i befolkningen (s. 4).
«Gjennom denne strategien vil regjeringen bidra til å utvikle bibliotekene som synlige institusjoner i kommuner, skoler og læringsinstitusjoner. Det er et mål at bibliotekene skal nå nye brukere med litteratur og lesing, legge til rette for kunnskapsformidling og at bibliotekenes digitale samlinger skal økes. Regjeringen vil gjennom strategiske grep bidra til at bibliotekene og bibliotekarene skal nå frem til flere, også de som ikke selv oppsøker biblioteket» (s. 4).
Strategien peker på konkurransen som lesing har fått fra tilbud på nettet. Regjeringen vil at bibliotekene skal være en motkraft til falske nyheter, rykter og propaganda (s. 5).
Staten skal legge til rette for godt samarbeid i et nasjonalt biblioteksystem, gode rammevilkår og rom for utprøving av nye tjenester og modeller for drift.
Strategien angir hvilke grep staten vil ta som kan bidra til å stimulere til denne utviklingen (s. 7).
Strategien snakker om bibliotekenes oppgaver i folkeopplysning, dannelse, kunnskap og kultur. På denne måten forankrer strategien både kunnskaps- og kulturoppgavene for folkebibliotekene. Strategien er også opptatt av at bibliotekene skal bidra til befolkningens digitale kompetanse og at bibliotekene ved sine kvalitetssikrede kilder, både trykte og digitale, og personalets kompetanse skal være en motvekt mot falske nyheter. Med satsing på åpen publisering og Plan S vil man åpne forskningen (i Norge) også for dem som ikke er tilknyttet de akademiske institusjonene.
Samtidig slås det fast det ansvaret som bibliotekenes eiere har for sine bibliotek, men uten at det fremmes noen krav til bibliotekenes eiere. Det er vel kanskje slik at bibliotekenes eiere også skal føle seg forpliktet av strategien, uten at det sies eksplisitt. Men strategien forblir likevel en statlig strategi som vil ha betydning for utvikling av bibliotekene. Det er 10 år siden forrige Stortingsmelding (St. meld. nr. 23 (2008-2009) Bibliotek - Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid), så det er behov for en ny.
I strategien vises det til Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft - Kulturpolitikk for framtida (Kulturmeldingen) der den overordnede politiske retningen for kulturpolitikken fremover ble lagt. Bibliotekene ses her som en del av den bærende infrastrukturen i samfunnet. Bibliotekstrategien skal også ses i sammenheng med regjeringens satsinger på andre områder.
Tiltak
Det fremmes konkrete tiltak i strategiperioden langs tre hovedl
