AddToAny

Humanismens moderne ideer: Ville lære skolebarn kritisk tenkning, så de ikke skulle forledes av demagoger

Humanismens moderne ideer: Ville lære skolebarn kritisk tenkning, så de ikke skulle forledes av demagoger
Filosofen, pedagogen og aktivisten John Dewey ble demokratiets fremste forkjemper i sin tid. Hans tanker om sammenhengen mellom kritisk tenkning og demokrati er stadig hyperaktuelle.
Mens antikkens bystat Athen var demokratiets vugge, kan Amerikas forente stater sies å være det moderne demokratiets arnested. Det greske demokratiet tok som kjent slutt i antikken, og helt fram til attenhundretallet sverget man til ulike former for aristokrati, som betyr et styre av de beste (og ikke av folket). Et demokrati endte jo så altfor lett i anarki og tyranni, siden folk flest ikke hadde ikke de kunnskaper og den modenhet som trengtes for å styre en stat.

Robust styreform

Heller ikke opplysningsfilosofene problematiserte denne hevdvunne antakelsen. Men da de amerikanske grunnlovsfedrene i 1776 løsrev seg fra kolonimakten England og erklærte Amerikas forente stater som en selvstendig nasjon, kom de ikke utenom å gi alle frie menn stemmerett, uten hensyn til titler og formue.

Noe adelskap ville man for all del ikke ha, og i det nybyggersamfunnet som USA fortsatt bar preg av å være, var forskjellen på rik og fattig langt mindre enn i den gamle, europeiske verden. Dermed gjaldt det å sikre at den nye amerikanske republikken forble demokratisk, og ikke degenererte til et tyranni som følge av at folkeflertallet valgte en leder med totalitære hensikter.

For å demme opp for denne overhengende faren ble statsmakten fordelt i tre instanser, slik opplysningsfilosofen Montesquieu hadde anbefalt, og man innførte et tokammersystem der begge kamre kunne blokkere hverandres vedtak, samt en del av presidentens avgjørelser.

Først da ville styresettet forhåpentligvis være robust nok til å motstå de forsøk som måtte komme på å avvikle demokratiet. Amerikanernes vågale forsøk med demokratiet overlevde sin første kritiske fase, og man fikk mer og mer øye for demokratiets positive sider.

I England gikk John Stuart Mill med visse forbehold god for en demokratisk styreform, så fremt man unngikk et flertallstyranni og et middelmådighetens tyranni.

En amerikansk filosof, pedagog og aktivist

Men det var, passende nok, en amerikaner som skulle gi demokrati-ordet den gode klangen det nå har i den vestlige verden. Han het John Dewey, og var både filosof og pedagog og politisk aktivist. Dewey gjorde seg til demokratiets fremste tid, og ble i løpet av sitt lange liv en av USAs største tenkere.

John Dewey ble født i 1859 i delstaten Vermont nordvest i USA. Faren drev en butikk, og moren, som var sterkt religiøs, ga ham en kristelig oppdragelse. Som doktorgradsstudent ved John Hopkins-universitet i Baltimore henga den unge Dewey seg til tysk idealistisk filosofi, ettersom hans mentor var sterkt influert av filosofen G.W.F. Hegel.

Dewey startet dermed sin filosofiske karriere som hegelianer, noe som fikk en varig innvirkning på hans tenkning. Men det var en ganske annen filosofisk retning Dewey skulle forbindes med, nemlig pragmatismen. Betegnelsen pragmatisme er avledet fra det greske ordet pragma, som betyr handling, og denne tankeretningen oppsto i USA på 1870-tallet.

Praktisk erfaring

Pragmatismen baserer seg på en naturalisme med røtter tilbake til o

Les mer

Flere saker fra Fri tanke

HVORDAN TA OPP NOE VANSKELIG?
Fri tanke 14.02.2024
Når verden brenner og barn blir drept, er det vanskelig å føle nok omtanke for alle som trenger det. Hvordan klare å holde fast på denne mest menneskelige egenskapen?
Fri tanke 14.02.2024
- Hvis de bestemmer seg for å gjøre en demon ut av deg så greier de det, sier humanisten Gáspár Békés. Til slutt måtte han flytte utenlands.
Fri tanke 14.02.2024
Den som utforsker kvinnehelse generelt - og kvinners menopause spesielt - kommer fort til følgende konklusjon:
Fri tanke 14.02.2024
Det mest overraskende du kan si på internett er antagelig ikke «fitte» eller «idiot», men «jeg håper det går bra med deg?».
Fri tanke 14.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt