2017 viste at - tross betydelig motvind - menneskerettighetsarbeid kan lykkes om innsatsen innrettes riktig, heter det i Human Rights Watchs World Report 2018.
Den vel 600 sider lange rapporten er dyster lesning, men det finnes også lysglimt i organisasjonens gjennomgang av menneskerettighetspraksis i mer enn 90 land.
I forordet til rapporten viderefører direktør Kenneth Roth argumantasjonen fra den forrige årsrapporten om at autoritære populister - «som hevder å snakke på vegne av folket, men egentlig angriper menneskerettighetsprinsipper og svekker demokrati» - fortsatt er et enormt problem. Årets rapport peker spesielt på at flere av verdens stormakter, som USA og Storbritannia, er mindre opptatt av å fremme menneskerettigheter i andre land enn de var før, og at land som Kina og Russland har forsøkt å fylle et tomrom med en anti-rettighetsagenda.
Samtidig mener HRW at flere mellom-store land har tatt et større ansvar for menneskerettighetene i verden. Selv om flere av disse mangler stormaktenes gjennomslagskraft, har land som Frankrike, Nederland, Belgia og Irland «hatt suksess med å bygge koalisjoner som har klart og sette spor», heter det i rapporten der også Norge får honnør for å ha stanset eksport av våpen og ammunisjon til De forente arabiske emirater som følge av landets krigføring i Jemen.
Samtidig: «Der andre prioriteringer står i veien for et sterkt forsvar av menneskerettighetene, har populistene og autokratene blomstret», mener Roth og peker mot land som Egypt, Tyrkia, Saudi-Arabia og Myanmar som eksempler der mangel på internasjonalt press har gjort det mulig for myndighetene å knuse opposisjon eller begå grusomheter mot sivilbefolkningen. Rapporten peker også på en prekær situasjon i land som Syria, Somalia, Nigeria og flere konfliktherjede land.
HRW mener det er viktig at menneskerettighetssituasjonen i mange land ikke fører til apati, men heller til mer fokus og samhandling på tvers av landegrenser, og poengterer at «populist-bølgen kan reverseres dersom regjeringer er villige til å anstrenge seg for menneskerettighetene».
Også i den såkalte Jeløya-plattformen - erklæringen fra den nye regjeringen bestående av Høyre, FrP og Venstre - påpekes det at grunnleggende verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettsstat er under press i en rekke land, og at «verden rundt oss har blitt mer uforutsig
