Den norske tannlegeforenings Tidende
14.10.2021
I skrivende stund står denne jobbannonsen i Tannlegetidende: Ledig 50 prosent stilling fra nå av, med muligheter for utvidelse. Langtidsengasjement ønskes. Ingen tidspress eller inntjeningspress. Høye kvalitetskrav både med tanke på håndverk, hygiene og kommunikasjon/taushetsplikt. Søkere er velkommen til å sende sin CV til..
Her presiserer innsenderen at på denne klinikken er det hverken tidspress eller inntjeningspress. Dette burde ha vært normen, men er det egentlig det? Hvor ofte vinner kommersialismen over profesjonalismen i privatpraksis?
Tannleger i dag står overfor en del etiske utfordringer, spesielt i de store byene der det er høy tannlegetetthet. Når det ikke er nok å gjøre og pasientbøkene er tomme tyr man til metoder for å lokke pasientene inn i klinikken. Noen tilbyr første undersøkelse helt ned til 199 kroner for nye pasienter. Det sier seg selv at det ikke vil være bærekraftig å utføre en undersøkelse på 30 minutter til denne summen, da disse pengene skal deles med praksiseier og deretter skattes av.
Noen assistenttannleger har svært dårlige kontrakter med sine praksiseiere. La oss si at det er en 40/60-prosentordning, som er en rimelig standardfordeling. Her sitter praksiseier igjen med 60 prosent av 199 kroner. Det betyr at assistenttannlegen tjener ca. 90 kr på denne undersøkelsen, før skatt. Det gir da en timelønn på ca.160 kroner. Det er sannsynlig å tenke at assistenttannlegen i dette tilfellet opplever både tids- og inntjeningspress.
Som profesjon må vi være klar over de etiske fallgruvene. Vi bør rette oppmerksomheten mot dette og sjekke hvordan det egentlig står til i praksis. Da er tanken at vi skal bli bedre rustet til å håndtere de etiske dilemmaene, slik at vi kan bevare den tilliten pasientene våre har til oss. Uten tillit blir pasient-behandlerrelasjonen umulig.
Noen etiske dilemmaer innen odontologi, og diskusjon
I Norge har tannleger tradisjonelt sett ikke vært en del av det offentlige helsesystemet. Utenom de prioriterte gruppene som får hjelp fra det offentlige betaler voksne pasienter sin egen tannbehandling og kjøper tjenesten i det private markedet (1).
Denne organiseringen setter private tannleger inn i en spesiell situasjon, hvor tannlegeprofesjonen kan komme i konflikt med det å drive forretning (2). I de senere årene har vi også sett en videreutvikling av denne konflikten. Økt konkurranse, dumping av priser, bruk av sosiale medier, aggressiv annonsering, bruk av kjendiser i reklame, Let's Deal og andre kupongløsninger, og store kjededannelser med andre enn tannleger som bedriftseiere (3). Dette er stort sett et storbyfenomen, men vi ser også at det har begynt også å komme i nabokommunene til de store byene.
Det blir dyrere og dyrere å drive praksis i de store byene samtidig som konkurransen er blitt større med økt tannlegetetthet og mindre behandlingsbehov. Det reklameres med undersøkelse og røntgen med rens helt ned til under 200-lappen. Assistenttannlegen som tradisjonelt sett har vært selvstendig næringsdrivende og jobbet slik en konsulent gjør, har fått økt konkurranse. Det har resultert i lave leiekont
Gå til medietTannleger i dag står overfor en del etiske utfordringer, spesielt i de store byene der det er høy tannlegetetthet. Når det ikke er nok å gjøre og pasientbøkene er tomme tyr man til metoder for å lokke pasientene inn i klinikken. Noen tilbyr første undersøkelse helt ned til 199 kroner for nye pasienter. Det sier seg selv at det ikke vil være bærekraftig å utføre en undersøkelse på 30 minutter til denne summen, da disse pengene skal deles med praksiseier og deretter skattes av.
Noen assistenttannleger har svært dårlige kontrakter med sine praksiseiere. La oss si at det er en 40/60-prosentordning, som er en rimelig standardfordeling. Her sitter praksiseier igjen med 60 prosent av 199 kroner. Det betyr at assistenttannlegen tjener ca. 90 kr på denne undersøkelsen, før skatt. Det gir da en timelønn på ca.160 kroner. Det er sannsynlig å tenke at assistenttannlegen i dette tilfellet opplever både tids- og inntjeningspress.
Som profesjon må vi være klar over de etiske fallgruvene. Vi bør rette oppmerksomheten mot dette og sjekke hvordan det egentlig står til i praksis. Da er tanken at vi skal bli bedre rustet til å håndtere de etiske dilemmaene, slik at vi kan bevare den tilliten pasientene våre har til oss. Uten tillit blir pasient-behandlerrelasjonen umulig.
Noen etiske dilemmaer innen odontologi, og diskusjon
I Norge har tannleger tradisjonelt sett ikke vært en del av det offentlige helsesystemet. Utenom de prioriterte gruppene som får hjelp fra det offentlige betaler voksne pasienter sin egen tannbehandling og kjøper tjenesten i det private markedet (1).
Denne organiseringen setter private tannleger inn i en spesiell situasjon, hvor tannlegeprofesjonen kan komme i konflikt med det å drive forretning (2). I de senere årene har vi også sett en videreutvikling av denne konflikten. Økt konkurranse, dumping av priser, bruk av sosiale medier, aggressiv annonsering, bruk av kjendiser i reklame, Let's Deal og andre kupongløsninger, og store kjededannelser med andre enn tannleger som bedriftseiere (3). Dette er stort sett et storbyfenomen, men vi ser også at det har begynt også å komme i nabokommunene til de store byene.
Det blir dyrere og dyrere å drive praksis i de store byene samtidig som konkurransen er blitt større med økt tannlegetetthet og mindre behandlingsbehov. Det reklameres med undersøkelse og røntgen med rens helt ned til under 200-lappen. Assistenttannlegen som tradisjonelt sett har vært selvstendig næringsdrivende og jobbet slik en konsulent gjør, har fått økt konkurranse. Det har resultert i lave leiekont
