Fagpressenytt

«Elin» hadde jobbet i butikk i 34 år da ledelsen for ett år siden la fram for de ansatte et stykke papir. Papiret var en avtale som sa at de ansatte i Kiwi-butikken gikk med på å gå ned i timetall. Beskjeden fra sjefen var klar, hvis de ikke leverte, eller hvis de ikke ville underskrive, ville de ikke ha jobb mer.

Flere av de ansatte reagerte sterkt på beskjeden, blant annet fordi sjefen nylig hadde tatt inn en kvinne på arbeidspraksis fra Nav. Kvinnen jobbet fulltid i butikken, og selv om sjefen sa at hun ikke skulle ta timer fra de ansatte, opplevde de argumentene som lite troverdige.

- Jeg tenkte at dette ikke var riktig, og at vi ikke burde underskrive, sier «Elin» som ønsker å være anonym.

Men sjefen ga dem kort frist, bare én og en halv uke, og «Elin» og de este andre valgte å gå med på avtalen.

- Vi skjønte jo at sjefen måtte bruke ekstratimer for å få det til å gå rundt, så vi håpet det ikke ville bety så mye i praksis, forteller «Elin».

Den erfarne butikkmedarbeideren måtte gå ned 10 prosent i stilling.

Flere av de med kortest ansiennitet enda mer.

Etter at den første praksisperioden var over, tok sjefen inn en ny kvinne på arbeidstrening.

- Når vi andre hadde fri, var hun på jobb, forteller «Elin».