SKOG
09.12.2019
Over store deler av Vestlandet og i Trøndelag er en stadig økende hjortebestand i ferd med å rasere skog og innmark. Enkelte skogeiere er i ferd med å gi opp foryngelse der hvor hjortestammen er størst.
Om vi ikke får redusert hjortebestanden vil det etter hvert være fånyttes å plante skog etter hogst, sier Merete Larsmon.
Hun er skogfaglig seniorrådgiver ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestland, og en av hovedoppgavene hennes er blant annet å følge opp hvorvidt skogeierne har utført sin plikt til å forynge skogen etter hogst.
- Men hva skal jeg si til skogeiere som har plantet både en og to ganger og tømt skogfondskontoen, bare for å se at hjorten spiser skuddene eller rykker opp småplantene før disse rekker å etablere seg, spør Larsmon retorisk.
Hun mener for mange grunneiere legger for stor vekt på jaktgleden og inntektene fra hjorten, og derved ikke evner å se de store tapene hjorten påfører skogen deres.
- Vi trenger en kraftig nedskyting og reduksjon av hjortestammen. Det er det eneste som vil hjelpe, sier hun.
GIR INGEN INSPIRASJON Å PLANTE
Larsmon har invitert Magasinet Skog til Ålfoten, ei lita bygd ved Nordfjord i Bremanger kommune. Her møter vi Martin Førde, en pensjonert skogeier som har planta rundt 1000 planter årlig i flere år, men som nå er i ferd med å gi opp.
- Det gir ingen inspirasjon å plante når det meste blir beitet eller nappet opp, sier han til Skog.
Han viser oss ei li bak gården hvor naboen og han selv plantet for to år siden. De få plantene hjorten ikke rykket opp det første året, har den siden beitet ned skuddene på. - Dette blir det aldri tømmer av, slår Førde fast.
Da Skog er på besøk på høstparten, anslår han at det står rundt 60-70 dyr bare rundt gården Førde.
- Ålfoten er et svært populært vinterbeite for hjorten og jo mer snø i fjellene rundt oss, jo flere dyr blir det stående i lavlandet. Her kan det etablere seg en stamme på flere hundre dyr og de kan bli stående lenge, forteller han.
Gården har Martin Førde overdratt til sønnen Karl Vidar og kona Sonja Kristin Førde, som har døpt den «Hjortegarden». De satser på oppdrett og opplevelsessenter rundt hjorten.
- Men det er stor forskjell på å ha tam hjort innenfor en inngjerding og det å ha en altfor stor frittgående hjortestamme. Blir det for mange dyr går det ut over jordbruket og skogen. Vi ser ikke bare beiting på trærne, det er snart ikke blåberlyng igjen i området heller, sier han.
Førde mener stammen må reduseres betraktelig, og at veien dit går gjennom økt avskyting av produksjonsdyr.
- Vi reduserer ikke stammen bare gjennom å skyte kalver, vi må også få ned produksjonen, mener han.
Å gi opp skogsdriften, på grunn av for stor hjortestamme er han også sterkt imot.- Skogen er jo viktig både som næringsvei og som klimatiltak. Vi kan ikke gi opp skogen på grunn av en for stor h
Gå til medietHun er skogfaglig seniorrådgiver ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestland, og en av hovedoppgavene hennes er blant annet å følge opp hvorvidt skogeierne har utført sin plikt til å forynge skogen etter hogst.
- Men hva skal jeg si til skogeiere som har plantet både en og to ganger og tømt skogfondskontoen, bare for å se at hjorten spiser skuddene eller rykker opp småplantene før disse rekker å etablere seg, spør Larsmon retorisk.
Hun mener for mange grunneiere legger for stor vekt på jaktgleden og inntektene fra hjorten, og derved ikke evner å se de store tapene hjorten påfører skogen deres.
- Vi trenger en kraftig nedskyting og reduksjon av hjortestammen. Det er det eneste som vil hjelpe, sier hun.
GIR INGEN INSPIRASJON Å PLANTE
Larsmon har invitert Magasinet Skog til Ålfoten, ei lita bygd ved Nordfjord i Bremanger kommune. Her møter vi Martin Førde, en pensjonert skogeier som har planta rundt 1000 planter årlig i flere år, men som nå er i ferd med å gi opp.
- Det gir ingen inspirasjon å plante når det meste blir beitet eller nappet opp, sier han til Skog.
Han viser oss ei li bak gården hvor naboen og han selv plantet for to år siden. De få plantene hjorten ikke rykket opp det første året, har den siden beitet ned skuddene på. - Dette blir det aldri tømmer av, slår Førde fast.
Da Skog er på besøk på høstparten, anslår han at det står rundt 60-70 dyr bare rundt gården Førde.
- Ålfoten er et svært populært vinterbeite for hjorten og jo mer snø i fjellene rundt oss, jo flere dyr blir det stående i lavlandet. Her kan det etablere seg en stamme på flere hundre dyr og de kan bli stående lenge, forteller han.
Gården har Martin Førde overdratt til sønnen Karl Vidar og kona Sonja Kristin Førde, som har døpt den «Hjortegarden». De satser på oppdrett og opplevelsessenter rundt hjorten.
- Men det er stor forskjell på å ha tam hjort innenfor en inngjerding og det å ha en altfor stor frittgående hjortestamme. Blir det for mange dyr går det ut over jordbruket og skogen. Vi ser ikke bare beiting på trærne, det er snart ikke blåberlyng igjen i området heller, sier han.
Førde mener stammen må reduseres betraktelig, og at veien dit går gjennom økt avskyting av produksjonsdyr.
- Vi reduserer ikke stammen bare gjennom å skyte kalver, vi må også få ned produksjonen, mener han.
Å gi opp skogsdriften, på grunn av for stor hjortestamme er han også sterkt imot.- Skogen er jo viktig både som næringsvei og som klimatiltak. Vi kan ikke gi opp skogen på grunn av en for stor h


































































































