Panorama Nyheter
02.11.2018
Mange fryktet at aids-epidemien skulle avfolke deler av Afrika. Slik gikk det ikke. På midten av 2000-tallet snudde utviklingen. Av Martin Skjæraasen
«På et likhus stelles en 17 år gammel pike, død av AIDS; kisten er klar. Hun bæres ut til det ventende gravfølget, et hundretalls mennesker, mange av dem i slitte klær. En gruppe menn bærer kisten mot den åpne graven, de sørgende sitter og følger den taust med øynene. Jeg skrev om AIDS fra dette landet første gang for ti år siden, da kostet det litt arbeid å finne epidemien; få ville snakke om den, de syke ble holdt inne. I dag stirrer epidemien deg i øynene overalt; fra likhuset i hovedstaden som nå holder åpent døgnet rundt, søndag som hverdag; fra gravlundene med ferske graver, rad etter rad; fra hospitsene der de døende samles.»
Slik lød journalist Gunnar Kopperuds rapport fra byen Chirundu på grensa mellom Zambia og Zimbabwe i 2000, en mollstemt reportasje som var supplert med fotografen Rune Erakers sterke reportasjebilder.
På dette tidspunktet tok hiv livet av nesten 200 000 zambiere årlig. Én av fem hadde viruset i kroppen. I Chirundu, hvor lastebilsjåfører kjøpte sex av lokale jenter, regnet helsepersonell med at samtlige var smittet. Situasjonen var ikke særlig oppløftende i nabolandene heller. Man fryktet at det
Gå til medietSlik lød journalist Gunnar Kopperuds rapport fra byen Chirundu på grensa mellom Zambia og Zimbabwe i 2000, en mollstemt reportasje som var supplert med fotografen Rune Erakers sterke reportasjebilder.
På dette tidspunktet tok hiv livet av nesten 200 000 zambiere årlig. Én av fem hadde viruset i kroppen. I Chirundu, hvor lastebilsjåfører kjøpte sex av lokale jenter, regnet helsepersonell med at samtlige var smittet. Situasjonen var ikke særlig oppløftende i nabolandene heller. Man fryktet at det
