Handikapnytt
08.12.2016
To kvinner fødes i verdens rikeste land. La oss kalle dem for Erna og Helle. De vokser opp på hver sin kant av landet i trygge, harmoniske hjem. De utdanner seg, begge to. Erna tilbringer siste halvår av sin utdanning i USA.
Dette synes Helle er urettferdig. Hun får nemlig ikke reise på studietur. Siden hun har BPA (Borgerstyrt Personlig Assistanse), har kommunen hennes bestemt at hun kun får lov til å oppholde seg utenfor kommunen i fem uker i året.
Begge forelsker seg, og den ene blir gift og småbarnsmor - la oss si Erna. Helle blir imidlertid eneforsørger og mottar derfor noen ekstra ytelser for dette. Dette synes Erna er urettferdig. Hun får nemlig ingenting ekstra. De har jo tross alt to lønninger å leve på.
Begge jobber de jevnt og trutt. Erna får jobbtilbud i hovedstaden, og sammen med sin familie flytter de. Helle kan også tenke seg å flytte, men tør ikke. Hun har nemlig BPA. Skal hun flytte må hun søke sin nye kommune på nytt. Da er hun ikke garantert å få BPA i det hele tatt. Dette synes Helle er urettferdig. Hun kan nemlig ikke flytte hvor hu
Gå til medietBegge forelsker seg, og den ene blir gift og småbarnsmor - la oss si Erna. Helle blir imidlertid eneforsørger og mottar derfor noen ekstra ytelser for dette. Dette synes Erna er urettferdig. Hun får nemlig ingenting ekstra. De har jo tross alt to lønninger å leve på.
Begge jobber de jevnt og trutt. Erna får jobbtilbud i hovedstaden, og sammen med sin familie flytter de. Helle kan også tenke seg å flytte, men tør ikke. Hun har nemlig BPA. Skal hun flytte må hun søke sin nye kommune på nytt. Da er hun ikke garantert å få BPA i det hele tatt. Dette synes Helle er urettferdig. Hun kan nemlig ikke flytte hvor hu
