Fagpressenytt

Bedriften oppnådde legendestatus som leverandør av slaghøstere. At Serigstad ble bestselger i Norge, bidro til å forsterke mytologien om den gamle fabrikken på Jæren. Det finnes to tråder som har fulgt historien. Den ene er grønn som graset - den andre er gul som halmen og høyet.

Tradisjonene strekker seg tilbake til 1864. Tømrer og odelsgutt Andreas Serigstad (1844-1921) begynte å sysle litt i det små med maskinbygging på hjemgården Serigstad i Time herred. Grunnleggeren ambulerte som tømrer i nærmiljøet - og var dessuten uvanlig interessert i smedfaget, noe som kan skyldes elev­tiden på Austrått landbruksskole, der redskaper og teknikk alltid sto høyt i kurs. I løpet av de første årene laget han kun maskiner til eget bruk på Serigstad gård. Etter hvert ryktes det på Midt-Jæren at Serigstad framstilte gode og robuste maskiner. Han startet med å bygge hakkelsmaskiner. Etter hvert produserte han treskemaskiner, kornrensemaskiner og halmristere. Produksjonsaktivitetene ved siden av gårdsdriften ekspanderte smått og forsiktig.

I 1900 produserte Serigstad 41 hakkelsmaskiner, 19 kornrensemaskiner, fire halmristere og tre treskemaskiner. Programmet ble snart utvidet med rotraspere og gjødselvannpumper. I 1910 ble verkstedet overtatt av sønnen Jens A. Serigstad (1887-1975), som hadde ambisjoner om industriell vekst. På dette tidspunktet var sortimentet utvidet med meieapparater for slåmaskiner.

I 1913 kjøpte Jens A. Serigstad en eiendom på Blåsenborg ved Time stasjon (Bryne sentrum) og flyttet verkstedet dit. I 1915 ble drifta utvidet med et kullfyrt jernstøperi. Under 1. verdenskrig hadde han 6-8 medarbeidere, som gjennomsnittlig leverte 500 maskiner per år. Allerede i 1917 ble eiendommen solgt, og bedriften flyttet videre til en eiendom på motsatt side av samme gate. Optimisme til tross, 1921 ble et helsvart år for både Serigstad og mange andre bedrifter. Drifta stanset, og bedriftens debitorer greide ikke å betale det de skyldte. 100 000 kroner i formue ble snudd til 150 000 kroner i gjeld.

Takket være gode ordrer på støping av stålverk-kokiller for storbedriften Stavanger Electro-Staal (Jørpeland) - en kunde som alltid var en sikker betaler - ble bedriften reddet fra fortapelsen. Dette fine kundeforholdet strakk seg over mange år og hadde stor betydning for Serigstads muligheter til å komme sterkere tilbake med utstyr i landbruksmar­kedet. Utover på 1920-tallet ble det, i tillegg til annet, laget rugemaskiner og kyllingmødre. I en tung tid var det viktig å områ seg og produsere noe som tross alt var etterspurt.

Produksjonsprogrammet for 1930 bestod av hakkelsmaskiner, rotraspemaskiner, gjødselvannpumper og ugrashakker. Markedet for små treske- og rensemaskiner var på den tiden falt bort til fordel for selvrensende treskeverk. Et rent intermesso i 1930-årene ble produksjon av enkle vaskemaskiner, solgt av Erlands Maskin på samme sted. Rotrasperne var mye etterspurt. Den årlige produksjonen av disse lå på 2 000 enheter i året. Et annet lyspunkt var at bedriften eksporterte en del gjødselvannpumper og tilhørende utstyr til landbruket på Island. På grunn av vekst og bedre utsikter kjøpte Serigstad i 1938 eiendommen etter den konkursrammede Jæderens Uldvarefabrik. Anlegget bød på 3 000 kvadratmeter under tak. Overtakelsen var et godt utgangspunkt for videre vekst.

Etter inspirasjon fra en svensk konstruksjon hadde Serigstad utviklet en høyheis som var klar for markedet tidlig i 1940. Da var antallet modeller av hakkelsmaskiner på sitt bredeste, hele elleve varianter ble tilbudt. Okkupasjon