Ser vi på andelen begrunnelser i forhold til avlagte eksamener fra 2018 til 2022, blir økninga på nesten 250 prosent.
- Det er slitsomt
Jeg har også opplevd en betydelig økning, men i de emnene jeg har erfaring med, er ikke antallet ennå alarmerende høyt, sier professor Arve Hjelseth ved NTNU, som underviser mest i idrettssosiologi.
Hjelseth anslår at hvis han sensurerer 50 kandidater, så skrev han anslagsvis 4-5 begrunnelser for 10 år siden, nå er det i snitt om lag 15 begrunnelser.
Også professor Pål Erling Martinussen ved samme universitet og institutt merker at han må skrive flere begrunnelser enn tidligere. Fagområdet er statsvitenskap.
- Når du endelig er ferdig med sensuren, må det en ny runde til med begrunnelser. Det er slitsomt, men noe jeg må gjøre.
Prorektor for utdanning Marit Reitan tror at noe av årsaken til økningen ved NTNU er at studentene nå kan be om begrunnelse i Studentweb. Høsten 2019 ble det satt i gang en ordning med at studentene kan trykke på en knapp og be om begrunnelse i forbindelse med at de får eksamenskarakteren.
Mangler statistikk
Khrono har også bedt om tilsvarende tall på begrunnelser fra Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Tromsø (UiT). De har imidlertid ikke en like god samlet statistikk over flere år som NTNU.
- Vi kan til dels bekrefte en økning ut fra hva vi hører fra sensorene, men vi har ikke gjort noen systematisk undersøkelse av dette, sier eksamensleder Kristin Johanne Bye ved UiT.
Ved UiB har de ingen overordnet statistikk på antallet begrunnelser.
Ved UiO ble det aktivert en ordning for å be om begrunnelse gjennom Studentweb/Felles studentsystem i februar 2020. Før den tid fantes det ikke noen god oversikt.
I 2020 var det vel 18,4 prosent av avlagte eksamener, som førte til at studentene ba om begrunnelse. I 2022 var prosenten økt til nesten 23 prosent. Antakelig var prosenten vesentlig lavere før studentsystemene gj
