Hensikt: Hensikten med studien var å beskrive helsepersonells og lederes refleksjoner om betydningen av helsekompetanse i pasient- og pårørendeopplæringen.
Metode: Studien er deskriptiv-kvalitativ, der dataene ble innhentet gjennom prosessverktøyet «verdenskafé». Vi gjennomførte datasamlingen på Regional konferanse for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Sør-Øst (HSØ) i desember 2021. Totalt deltok 54 tverrfaglige helsepersonell og ledere fra åtte helseforetak med særskilt ansvar for pasient- og pårørendeopplæringen i spesialisthelsetjenesten. I tillegg deltok brukerrepresentanter. For å analysere datamaterialet anvendte vi tematisk analyse etter inspirasjon av Braun og Clarke.
Resultater: Vi identifiserte seks hovedtemaer og 27 undertemaer. Hovedtemaene omfattet: 1) Helsepersonells kompetanse, 2) Pasientens og pårørendes kompetanse og preferanser, 3) Interaksjon, 4) Ressurser og rammer, 5) Samhandling og samarbeid, 6) og Konsekvenser av helsekompetanse.
Konklusjon: Helsepersonell og ledere rapporterte et behov for økt kompetanse i hvordan de kan følge opp helsekompetansebehov i pasient- og pårørendeopplæringen. Et slikt behov kan relateres til et fokus på organisatorisk helsekompetanse. Tilstrekkelige ressurser og rammer samt økt samhandling og samarbeid kan bidra til mer tilpasset pasient- og pårørendeopplæring. Mer oppmerksomhet rundt helsekompetanse kan muligens også gi styrket pasientsikkerhet.
Referer til artikkelen
Finbråten H, Romedal S, Borge C, Eie A. Helsekompetanse i pasient- og pårørendeopplæring - en tematisk analyse. Sykepleien Forskning. 2023; 18(91893):e-91893. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2023.91893
Introduksjon
Helsekompetanse anses som en ressurs for å hjelpe den enkelte med å ta adekvate helsevalg og håndtere egen helsetilstand. Helsekompetanse dreier seg i korthet om den enkeltes kompetanse i å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon og helsetjenester for å fremme og bevare god helse og velvære (1).
Nutbeam (2) skisserer tre typer av helsekompetanse: 1) funksjonell, som omfatter lese- og skriveferdigheter, ferdigheter i å innhente, forstå og bruke faktainformasjon om helse, 2) interaktiv, som innebærer å kunne innhente og forstå helseinformasjon og kunne delta aktivt i dialog med helsepersonell, og 3) kritisk, som omfatter å kunne sortere helseinformasjon kritisk og ha kjennskap til hvordan helsen påvirkes av ulike helsedeterminanter (2).
Lavere helsekompetanse er forbundet med dårligere helse, høyere sykelighet og mortalitet samt dårligere etterlevelse av anbefalte helseråd (3, 4). Dersom helsepersonell ikke tar hensyn til personenes ulike helsekompetanse, kan det innvirke på pasientsikkerheten. Studier viser også at det er en sammenheng mellom lav helsekompetanse og lav sosioøkonomisk status (4, 5). Helsekompetanse kan dessuten være en utfordring for enkelte innvandrergrupper (6, 7).
For å møte utfordringer relatert til helsekompetanse er det nødvendig at sykepleiere og annet helsepersonell har kjennskap til begrepet og til hvilke konsekvenser lav helsekompetanse kan ha for pasientene og deres pårørende. Helsepersonell bør kunne identifisere helsekompetansenivå, ha ferdigheter i kommunikasjonsteknikker og kunne ivareta personer med ulik helsekompetanse med respekt og verdighet (8).
Helsepersonell og helsetjenester som er oppmerksom på og gjør det enklere for personer å navigere i, forstå og bruke informasjon og tjenester, omtales som helsekompetansevennlige (organizational health literacy) (9, s. 1). Helsekompetansevennlige organisasjoner har strategier og systemer for å imøtekomme befolkningens ulike helsekompetanse. De er også bevisst på helsepersonells ferdigheter i kommunikasjon og tilrettelegger for kompetanseheving.
Opplæring av pasienter og pårørende er en av de fire lovpålagte hovedoppgavene i spesialisthelsetjenesten (10). Hvordan helsepersonell kommuniserer med pasienter og pårørende, har stor betydning for å styrke pasientenes og de pårørendes helsekompetanse og deres muligheter til å håndtere sin egen helsesituasjon. Dermed er oppmerksomhet på helsekompetanse sentralt innenfor pasient- og pårørendeopplæring (PPO). PPO omhandler målrettede, tilpassede og kunnskapsbaserte læringsaktiviteter som sikrer medvirkning og fremmer helse (11). Opplæringen kan tilbys muntlig, skriftlig, digitalt, individuelt eller i gruppe.
Nasjonale føringer fremhever PPO som viktig for å styrke helsekompetanse (12). I strategien for å øke helsekompetansen i befolkningen (12) vektlegges det at helsekompetanse er avgjørende for å realisere pasientens helsetjeneste, der pasienten er aktiv deltaker i helsehjelpen som tilbys. Styrking av pasienters og pårørendes helsekompetanse og involvering er også vektlagt som et eget satsingsområde i den nylige vedtatte «Regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst 2040» (13).
Til tross for økende oppmerksomhet på helsekompetanse nasjonalt og regionalt har vi erfart at sykepleiere og annet helsepersonell har varierende forståelse for innholdet i og betydningen av begrepet. Vi har erfart at helsepersonell også er usikre på hvordan de kan følge opp helsekompetansebehovet til personer med ulike helseutfordringer.
Regional kompetansetjeneste for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Sør-Øst (HSØ) etterlyser en diskusjon for å klargjøre helsekompetanse som begrep innenfor PPO, med mål om å oppnå en felles forståelse samt hvilke implikasjoner helsekompetanse har for praksis. Dette behovet understøttes av internasjonal forskning, som viser at helsepersonell mangler kunnskaper og ferdigheter knyttet til helsekompetanse (14, 15). Dessuten viser forskningen at et fåtall helsepersonell har ferdigheter i å identifisere personer med lav helsekompetanse (15), og at de har en tendens til å overvurdere pasientenes helsekompetanse (16).
Det er behov for mer kunnskap om helsepersonells refleksjoner rundt helsekompetanse og hvordan PPO bør tilpasses den enkeltes helsekompetanse. Det er også lite litteratur om hvordan helsepersonell selv reflekterer over betydningen av helsekompetanse i PPO. Slik kunnskap kan øke forståelsen for betydningen av helsekompetanse i PPO og for hva man bør vektlegge i videreutviklingen av fagfeltet.
Hensikten med studien
Hensikten med studien var å beskrive helsepersonells og lederes refleksjoner om betydningen av helsekompetanse i pasient- og pårørendeopplæringen.
Metode
Studien har et deskriptivt kvalitativt design. Da vi utarbeidet artikkelen, fulgte vi Standards for Reporting Qualitative Research (SRQR) (17).
Datasamling
Datasamlingen ble gjennomført på Regional konferanse for pasient- og pårørendeopplæring i HSØ i desember 2021. På konferansen var det 54 deltakere fra åtte av elleve helseforetak i regionen HSØ. Deltakerne var tverrfaglig helsefaglig personell (deriblant sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og sosionomer) og ledere av begge kjønn og
