- For å forstå hvorfor de fleste hekser var kvinner, må man også våge å se på oppfatningen av kjønn i de samfunnene som hekseforfølgelsene skjedde i, sier Janet Handley.
Onsdag mottok hun Åse Hiorth Lerviks pris for beste masteroppgave med et kvinnerelatert tema i 2016 ved Universitetet i Tromsø. I oppgaven viser hun hvordan to av 1600-tallets rettsprosesser mot hekser i Storbritannia er fremstilt i to historiske dramastykker.
Gjennom kjønnsperspektivet puster Handley nytt liv i forskningen på hekseforfølgelsene, ifølge litteraturforskeren Stephen F. Wolfe, som også var også Handleys veileder.
Kjønn underrepresentert
Handley mener det meste av forskningen på hekseforfølgelsene nedtoner betydningen av kjønn.
- Hekseprosessene har ikke primært blitt studert som en forfølgelse av kvinner, men av hekser, sier hun. Heksene har først og fremst blitt fremstilt som fattige, marginaliserte og maktesløse i møte med storsamfunnets demonisering. Dette gir imidlertid ikke noe svar på hvorfor 80-85 prosent av dem som ble dømt for hekseri, var kvinner.
- I mange studier presenteres heksene som ofre, som urettmessig ble gjort til syndebukker. Det nærmeste disse studiene kommer kjønnstematikk er å spørre: Kanskje kvinner i større grad var fattige? Kanskje de v
