De fleste av hendelsene er teateroppsetninger. Men det vil også skje flere fagseminar. I tillegg til prisutdelingen Heddaprisene, som festivalen springer ut av.
Men hvordan får festivalen dette til?
- Hele premisset for Heddadagene er at det er et felles dugnadsløft fra alle institusjonsteatrene rundt i landet. Festivalen lages av de 34 offentlig finansierte teatrene, med deres egne midler, forklarer prosjektleder Kjetil Falkum.
- Programmet er heller ikke kuratert. Hver enkelt teatersjef velger hva de ønsker å sende til festivalen. Så det er disse teatersjefene som bestemmer hva som skal vises på Heddadagene.
- Er det noen begrensinger på hvor mange de kan sende til festivalen?
- Nei, det er det for så vidt ikke. Men det er jo noen praktiske begrensninger når det kommer til hvor mange forestillinger vi har plass til å ta imot. Vi forsøker å ta imot alle teatersjefene ønsker å vise. Det er bare ikke alltid vi finner noen egnet scene som er ledig på riktig tidspunkt.
- - Utover logistiske begrensninger kan teatrene sende så mange de vil til Heddadagene. Noen teatersjefer velger å sende én forestilling, noen sender flere og noen velger å ikke sende noen forestilling i det hele tatt.
Streiken kom veldig ubeleilig
I år er 29 teatre representert i programmet. Antallet er omtrent som vanlig, i den grad det er mulig å snakke om et normalår for en festival som ble etablert i 2017. I fjor ble det presentert det Falkum kaller en amputert utgave. Året før ble den avlyst.
Falkum mener at bransjen er litt delt når det kommer til forventningene til årets festival. Mens noen av teatrene gleder seg veldig, er det andre som er mer betinget begeistret. Men det er ikke for kunstens del
