Det ble ingen banebrytende multinasjonal avtale om matsikkerhet under WTOs ministermøte sist uke, slik mange sivilsamfunnsorganisasjoner hadde håpet.
Verdens handelsorganisasjon sto hardt på prinsippet om global frihandel.
Og etter flere dager med harde forhandlinger, henger store stridsspørsmål som skal fremme lokal matproduksjon, regulere matvareprisene og støtte offentlige matvareprogram fortsatt i løse lufta. Sivilsamfunnsorganisasjonene hadde håpet å gjøre en ordning fra 2013 permanent. Den gir fattige land muligheten til å subsidiere offentlige matvareprogram mot sult med opptil ti prosent, uten å oppleve straffetiltak.
Mange av organisasjonene ønsket også at lav- og mellominntektsland, som har opprettet slike program etter 2013, kan få være med på ordningen. India har i lengre tid utfordret WTO og overskredet taket på ti prosent.
- Myndighetene subsidierer bønder, for så å kunne selge matvarer billig til forbrukerne, forteller Ranja Sengupta til Bistandsaktuelt på telefon fra India.
Sengupta er seniorforsker ved Third World Network (TWN), en uavhengig organisasjon, som driver med forsknings- og påvirkningsarbeid knyttet til utvikling. Hun fremholder at slike subsidier handler om at bønder skal tørre å produsere mat, også i usikre tider.
-
