Uttrykksbehovet
Hun ler høyt. Vi har spurt hvordan man kan høre at det er Halldis som dirigerer. Det hun nettopp beskrev var organisk dirigering, det stikk motsatte av å slå takter som en metronom. Svaret viser seg å være ganske typisk for Halldis' måte å utrykke seg på: Hun begynner med ord, før kroppen mer og mer tar over snakkinga. Hun viser og understreker med hendene. Hun lener seg fram og tilbake på stolen, vrir seg litt, lener seg over bordet, legger beina i kors og løsner opp, ansiktet skifter og stemmen legges opp og ned - hele kroppen oser av vilje til formidling. Omtrent dette er det som gjorde henne til dirigent.
- Jeg hadde mye selvtillit og et behov for å uttrykke meg, for at min stemme skulle bli hørt, sier Halldis.
Hun lagde et notat allerede i 18-årsalderen: «Jeg vil uttrykke det uutrykkelige».
{f2}
Besettelsen
Fra hun var 13 var det egentlig bare én ting som var viktig: Å bli dirigent. Hun fikk prøve seg i rollen på et kurs, og dermed var det gjort.
- Det var fantastisk - det var en rus å stå der og være i musikken, å kunne påvirke den med mine bevegelser - jeg var helt fjetret i flere uker etterpå! Så ble det som en besettelse.
Dermed var skjebnen beseglet, og livet ble målretta jobbing: Først måtte hun bli fiolinist på profesjonelt nivå, for så å kunne bli dirigent.
- Jeg spilte, leste og lærte hele tiden. Alle ferier og alltid. Deretter var det ni år med studier. Iblant kunne jeg nok tenkt meg å gjøre andre ting, men da var det bare «nei, jeg har jo bestemt meg», forklarer Halldis og hånda kutter i lufta med raske bevegelser - tsjapp-tsjapp-tsjapp - slik var livet.
Og i 2006 fikk Norge sin andre kvinne med dirigentmaster uteksaminert fra Musikkhøgskolen. Kun Cathrine Winnes var før, ett år tidligere.
- Jeg ble bitt av basillen. Jeg tror de fleste dirigenter vet hva det handler om - du klarer ikke å slutte. Jeg planla å slutte da jeg fikk barn. Men det klarte jeg ikke, og det er jeg jo glad for.
Første kvinne: Halldis var første kvinne som dirigerte i Hanoi Opera House i 20016. For mange år siden kastet hun dirigentpinnen.
Privat
Ut av sentrum
Hun har tatt oss med til en hytte hun bruker til forberedelser, en god busstur fra Bergen sentrum og så et lite kvarter til fots - opp, opp, opp. Her sitter hun mest på sommeren, og nå, når høsten har skrudd ned temperaturen, må vi lete etter stikkontakter til en liten varmeovn og en lampe - og til alt hell er det nok strøm til begge deler.
Halldis bor ti minutter unna den lille røde hytta som hun leier, og er
