I tre uker av gangen satt forskerne ved pulten i hvert sitt klasserom. Slik observerte de klassemiljøer ved fire ulike skoler. De fulgte elevene i friminuttene, snakket med dem, hørte dem snakke sammen og om hverandre - på godt og vondt. De intervjuet lærere og andre ansatte ved 20 skoler.
Materialet Ingunn Eriksen (NOVA) og Selma Therese Lyng (AFI) satt igjen med, var omfattende. Men noen inntrykk var klare: Det var jentenes drama som sto i sentrum for fortellingene om indirekte mobbing - som baksnakking, utfrysing, utestengning og ryktespredning. Begrepet relasjonell mobbing blir brukt når noen opplever slike episoder gjentatte ganger fra en person som har mer makt enn dem.
Selv om også noen gutter var involvert i jentegreier, som både skoleansatte og elever kalte det, var det ikke her skoen trykket. Gutter er mer direkte, mindre utspekulerte og ordner opp der og da, var omkvedet. Jenters mobbing drar ut i tid, foregår mer i det skjulte, og kan ødelegge hele klassemiljøet.
Men da forskerne så grundigere på sitt eget materiale, opplevde de det Eriksen kaller et panneklaskøyeblikk.
- Oh shit, tenkte vi, her er det noe!
Da de leste analysene igjen, skjønte de at oppfatningen både de se
