BUSKAP
02.05.2016

Mens det ble en uventet kort debatt på styreleders tale og årsberetning/regnskap var engasjementet stort da genomisk seleksjon var tema.
Det kom mange spørsmål rundt overgangen til genomisk seleksjon under Geno-årsmøtet, men stemningen var preget av entusiasme til alle mulighetene den nye teknologien bringer med seg. Avlsforsker Øyvind Nordbø ga årsmøteutsendingene en både grundig og pedagogisk innføring i hva genomisk seleksjon egentlig er. Kuas arvemateriale består av 30 kromosompar og 22 000 gener som igjen er bygd opp av tre milliarder basepar. Nordbø sa at de fleste posisjoner er like når vi sammenligner kromosomene til ulike kyr og at det er det som gjør at ei ku er ei ku. Men i noen posisjoner er det variasjon - såkalte SNP`er - og disse posisjonene ligger ofte i nærheten av et gen og nedarves sammen med genet som en markør. Dermed kan disse markørene brukes til å bestemme et dyrs genetisk egenskaper.
Økt avlsframgang Avlsforsker Håvard Melbø Tajet fortalte i sitt innlegg at faktorene som avgjør avlsframgangen er hvor sterkt vi selekterer, sikkerheten i utvalget, genetisk variasjon og generasjonsintervallet. Selv om sikkerheten i avlsverdiene med GS ligger på 40 til 75 prosent sammenlignet med 70 til 90 prosent med tradisjonell avkomsgransking, vil kortere generasjonsintervall mer enn kompensere for dette. Mens generasjonsintervallet ti
Gå til medietØkt avlsframgang Avlsforsker Håvard Melbø Tajet fortalte i sitt innlegg at faktorene som avgjør avlsframgangen er hvor sterkt vi selekterer, sikkerheten i utvalget, genetisk variasjon og generasjonsintervallet. Selv om sikkerheten i avlsverdiene med GS ligger på 40 til 75 prosent sammenlignet med 70 til 90 prosent med tradisjonell avkomsgransking, vil kortere generasjonsintervall mer enn kompensere for dette. Mens generasjonsintervallet ti