Fagpressenytt

Dagens skogsbilveier skal tåle store belastninger, gjerne vogntog på opptil 60 tonn gjennom hele året. Dette setter strenge krav til hvordan veiene er bygd. Mange av dagens veier er i hovedsak bygd for flere tiår siden, i ei tid da bilene var både lettere og kortere, og da tømmeret i all hovedsak ble kjørt ut de kalde årstidene.



VEIKROPPEN er bygd opp av ulike typer masser lagt på en undergrunn. Et hovedprinsipp ved all veibygging er i størst mulig grad å bryte den kapillære aktiviteten, det vil si massenes evne til å trekke vann opp fra undergrunnen og opp i veikroppen. Derfor bør det brukes masser som ikke løfter vannet mer enn et minimum.

Den kapillære aktiviteten i masse, eller massens evne til å trekke vann vertikalt, vurderes ut fra to forhold - hastigheten vannet stiger med, og hvor høyt massen er i stand til å heise vannet. Generelt er det sånn at jo mindre partiklene er, desto større er den kapillære virksomheten og evnen til å trekke vann opp, mens det er motsatt i mer grovpartiklede masser.

I grøvre masser er det større porer der vannet transporteres, hvilket gjør at vannet raskere både kommer og forsvinner igjen.



DETTE BETYR at masser med liten kapillær virksomhet, for eksempel sprengt fjell, gjennomgående har god bæreevne, mens masser med stor kapillær evne, som silt sand og leire, gjerne gir dårligere veier med svak bæreevne. Slike veier er i tillegg gjerne svake mot frost og tele.