BUSKAP
14.05.2021
Økt energikonsentrasjon i grovfôret lønner seg enten forbedringen brukes til å øke avdråtten med samme mengde kraftfôr eller spare kraftfôr med samme avdrått.
Andelen grovfôr i fôrrasjonen til melkeku har vist en fallende tendens de siste årene, fra 65 prosent i 2009 til 56 prosent i 2019. Høyere andel norskprodusert fôr har fått økt fokus sett i lys av diskusjonene om økt selvforsyning. Nøkkelen ligger i en høyere utnyttelse av grovfôret gjennom en bedre grovfôrkvalitet og et høyere grovfôropptak. Grovfôr med høyere energi og proteininnhold gir også rom for mer norsk korn i fôrrasjonene til drøvtyggerne våre.
Simulere effekt av endret grovfôrkvalitet
Grovfôr 2020 viste at det er fullt mulig å produsere grovfôr til en lavere pris enn kraftfôr. Men for mange melkeprodusenter innebærer det en omlegging av grovfôrstrategien med spesielt tidligere høsting av førsteslåtten og agronomiske tiltak for økte avlinger. Samtidig har vi slitt med å fastsette grovfôropptaket og grovfôrets produksjonsverdi på den enkelte gård. Å vite hvor man står er en forutsetning for å kunne sette seg mål og utarbeide tiltak for en høyere grovfôrutnyttelse. Vi trenger derfor modeller og verktøy som kan vise status for både grovfôrkvalitet og grovfôropptak samtidig som de må kunne simulere effekten av endret grovfôrkvalitet på melkeytelse, grovfôrbehov og kraftfôrstrategi. Hensikten med denne artikkelen er å presentere nye modeller som kan svare ut disse spørsmålene.
Kua er fasiten
Vi sier ofte at kua er fasiten og at fôringsstrategien gjenspeiles i produksjonen. La oss betrakte det som en hypotese, og bruke det som grunnlag for å utvikle nye modeller til å beregne både grovfôropptak og - kvalitet for den enkelte besetning ut fra oppnådd melkeproduksjon og tilhørende datavariabler. I norsk melkeproduksjon har vi et omfattende datagrunnlag og et godt fôrvurderingssystem, NorFor, som danner grunnlaget for de nye modellene. Med utgangspunkt i NorFor sin energivurdering og system for fôropptak, kombinert med data for melkeytelse, kjemisk innhold i melk, slaktevekter, laktasjonsdag, drektighetsdag, mobilisering og deponering av kroppsreserver og kraftfôrmengder, er det mulig å beregne besetningens grovfôropptak (kg tørrstoff/ku/dag) og grovfôrets energiinnhold (NEL20). Data hentes enten fra perioderapportene i Kukontrollen eller fra en kombinasjon av melkerobotdata og tankan
Gå til medietSimulere effekt av endret grovfôrkvalitet
Grovfôr 2020 viste at det er fullt mulig å produsere grovfôr til en lavere pris enn kraftfôr. Men for mange melkeprodusenter innebærer det en omlegging av grovfôrstrategien med spesielt tidligere høsting av førsteslåtten og agronomiske tiltak for økte avlinger. Samtidig har vi slitt med å fastsette grovfôropptaket og grovfôrets produksjonsverdi på den enkelte gård. Å vite hvor man står er en forutsetning for å kunne sette seg mål og utarbeide tiltak for en høyere grovfôrutnyttelse. Vi trenger derfor modeller og verktøy som kan vise status for både grovfôrkvalitet og grovfôropptak samtidig som de må kunne simulere effekten av endret grovfôrkvalitet på melkeytelse, grovfôrbehov og kraftfôrstrategi. Hensikten med denne artikkelen er å presentere nye modeller som kan svare ut disse spørsmålene.
Kua er fasiten
Vi sier ofte at kua er fasiten og at fôringsstrategien gjenspeiles i produksjonen. La oss betrakte det som en hypotese, og bruke det som grunnlag for å utvikle nye modeller til å beregne både grovfôropptak og - kvalitet for den enkelte besetning ut fra oppnådd melkeproduksjon og tilhørende datavariabler. I norsk melkeproduksjon har vi et omfattende datagrunnlag og et godt fôrvurderingssystem, NorFor, som danner grunnlaget for de nye modellene. Med utgangspunkt i NorFor sin energivurdering og system for fôropptak, kombinert med data for melkeytelse, kjemisk innhold i melk, slaktevekter, laktasjonsdag, drektighetsdag, mobilisering og deponering av kroppsreserver og kraftfôrmengder, er det mulig å beregne besetningens grovfôropptak (kg tørrstoff/ku/dag) og grovfôrets energiinnhold (NEL20). Data hentes enten fra perioderapportene i Kukontrollen eller fra en kombinasjon av melkerobotdata og tankan
