Mange steder i Norge finnes rodemannskaper eller skogbrannreserver. Det hadde de også i Telemark, men ved en gjennomgang for noen år siden, fant de at beredskapen også besto av folk som var døde eller hadde flyttet ut for lenge siden. Derfor organiserte de fire skogbranntropper som skal bidra med skogkompetanse og innøvd innsats sammen med brannfolkene og andre når det brenner.
Skogbranntroppene kalles «Telemarksmodellen» i Telemark.
Oppsummeringen foregikk med selveste Landbruks- og matminister Bård Hoksrud tilstede.
- Telemarksmodellen kan vi kalle en Norgesmodell, sa Hoksrud og fortalte om at han som nyutnevnt minister hadde fått mye oppmerksomhet om nettopp samarbeidet mellom profesjonelle brannfolk, organisasjoner og frivillige med skogfaglig bakgrunn, på Nordisk ministerrådsmøte i sommer.
Til Magasinet Skog sa han at nettopp samarbeid og kunnskap ofte er det som skal til for å stanse en ødeleggende brann.
Telemark var det fylket i Norge med flest skogbranner i den knusktørre sesongen.
- 116 skogbranner ble registrert, hvorav 94 i juli, fortalte skogdirektør hos Fylkesmannen i Telemarks landbruksavdeling, Helge Nymoen. 2 200 dekar skog ble skadd i en eller annen form i Telemark i 2018.
Meteorologisk institutt har anslått at antall dager med skogbrannfare ble fordoblet i forhold til tidligere år.
Fag- og økonomisjef i AT-Skog, Simon Thorsdal fortalte at skogbranner er noe naturen selv alltid har måttet innstille seg på.
- Ta furutrærne som et eksempel, sa han. De har utviklet seg med kronen høyt oppe, og etter 30 - 40 år får de skorpebark nederst. Den er mer motstandsdyktig mot periodis
