Formålet med prosjektet har vært å få mer kunnskap om hvordan barneverntjenesten arbeider med saker hvor vold og seksuelle overgrep er tema. Disse sakene skiller seg fra andre barnevernssaker ved at de krever et umiddelbart opphør av vold og seksuelle overgrep og ved at de kobles til straffelovens bestemmelser.
PROSJEKTETS VINKLING er særdeles interessant i og med at tilnærmingen til praksisfeltet har vært å undersøke hvordan saksbehandlere selv definerer hva som er god praksis i disse sakene. Et perspektiv som er ment å bidra til å snu fokus fra et mangelperspektiv til et mulighetsperspektiv.
Kapittel 1 handler om prosjektets bakgrunn, problemstillinger og begreper. Kapittel 2 tar for seg metodisk framgangsmåte og utvalg. Kapittel 3 handler om når barneverntjenesten må forholde seg til straffeloven, kapittel 4 om vurdering av foreldrenes endringsmuligheter i voldssaker, og kapittel 5 om hva barnevernsarbeidere mener er god praksis i barneverntjenestens håndtering av seksuelle overgrepssaker. Kapittel 6 beskriver god praksis i saker med vold, mens det i avslutningskapitlet reflekteres over god praksis i forhold til bevegelige mål.
Forfattere i rapporten er: Rannveig Dahle, Anne Solberg, Aud-Keila B.Kjær, Svein Mossige, Tonje Wejden og Elisabeth Backe-Hansen.
I METODEKAPITLET heter det blant annet at man i valg av metodisk og analytisk tilnærming valgte å ikke forstå «god praksis» som et avgrenset og definert fenomen, men snarere som noe det var en viktig oppgave å innkretse og identifisere. En kvalitativ tilnærming ble brukt, og rapporten framhever at det perspektivet på «god praksis» som ble lagt til grunn var et annet enn et «best practice» perspektiv som er knyttet til en evidensbasert tenkemåte. I og med at framgangsmåten var å oppsøke og identifisere elementer av «god praksis» la man ikke opp til noen form for representativitet i utvalget, men foretok et strategisk utvalg. Strategien ble å lete der en forventet at det var størst sjanse for å finne god kompetanse. Rapporten beskriver framgangsmåten ved valg av saker i dialog med ansatte på barnevernskontorene, om intervjuene og om tilrettelegging av materialet for analyse gjennom flere trinn. Dette er gjort på en interessant og detaljert måte.
DATAMATERIALET består av 73 saker fra åtte barneverntjenester i tre regioner (Nord, Sør og Øst), og av 73 saksbehandlerintervjuer om disse sakene. Seksuelle overgrep var hovedtema i syv saker, vold var saksgrunnlaget i 50 saker, mens det i 16 saker dreide seg om både vold og seksuelle overgrep. Saksbehandlerne valgte saker med barn med etnisk norsk bakgrunn når det gjaldt seksuelle overgrep, mens saker med barn og ungdom med annen etnisk bakgrunn enn norsk ble overrepresentert i saker som dreide seg om vold, særlig i region Øst. I sakene med barn og ungdom fra minoritetsfamilier hvor det var både vold og seksuelle overgrep, ble vold gjort til hovedtema og seksuelle overgrep kom i bakgrunnen.
Hvorfor det oppsto et skille grunnet i etnisk tilhørighet har rapporten ikke noe entydig svar på. Det antydes imidlertid at det kanskje kan ha sammenheng med tilnærmingsmåten om god praksis. Saksbehandlerne syntes at de fikk til noe når det gjelder etnisk norske familier hvor seksuelle overgrep var tema, og tilsvarende i forhold til familier med annen etnisk bakgrunn i saker med voldsproblematikk.
GOD PRAKSIS, slik saksbehandlerne ser det, oppsummeres i rapportens sammendrag.
Opplevd god praksis består i disse sakene av de samme grunnholdningene som finnes i arbeidet med andre type saker. Avgjørelsene baserer seg på hva som er godt for barna på kort og lang sikt. God praksis vurderes som utstrakt bruk av relasjonsarbeid for å oppnå resultater. God praksis ivaretar også familierelasjoner og handler om å være på vakt i forhold til mulighet for at vold mot mor og/eller barn kan blusse opp igjen, eller at seksuelle overgrep ikke opphører. God praksis innebærer dermed også bruk av makt om nødvendig. Tillit framheves som sentralt i vurderinger av foreldrenes endringsmuligheter. Endring oppfattes som en toveis prosess. For det femte fordrer god praksis også samarbei
