Bok og bibliotek
20.11.2021
I museene er utstillingen konge, mens bibliotekene er grunnlaget for fakta og forskning. Der er ressursene ujevnt fordelt.
Vi er en liten institusjon med kun meg som bibliotekar. På Universitetsbiblioteket i Stavanger er de 30 ansatte.
Tallenes tale fra Synnøve Hageberg, bibliotekar på Norsk Oljemuseum i Stavanger sentrum sier sitt. Likevel rår hun over 10.000 titler, fordelt på bøker og tidsskrifter.
- Museet har fire forskere, og ellers er det mange av de rundt 30 ansatte som låner bøker. Det kommer også innom andre forskere, skoleelever og forfattere, sier Hageberg.
Hun forteller at de har oljehistorie fra hele verden. Andre fagområder er geologi, energi, miljø og klima samt museumsfag.
- Vi har hele spennet fra barnebøker, doktoravhandlinger og romaner til manualer.
Oljemuseet har også noen få, mindre arkivsamlinger. Dette materialet er ikke søkbart på nett.
Den nye museumsmeldingen sier klart og tydelig at museene skal satse mer på forsking fremover, da er bibliotekene en sentral aktør, mener Hageberg. Men ressursene er ikke på plass.
- Mer tilgang, takk
Tilgang på utenlandsk forskning er ikke lett, og krever abonnement. Løsningen til nå har vært å kjøpe enkeltartikler.
- Vi trenger egentlig ikke flere ansatte, slik det er nå. Men vi trenger å se på hva behovet til forskerne er. Er det flere bøker, eller er det tilgang til databaser?
Norsk Oljemuseum er med i det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Cristin, som er under utvikling. Der er bibliotekarene landet over superbrukere, og kvalitetssikrer det som blir lagt inn av faglige artikler, publikasjoner med mer. Museet har også et industriminne-nettsted, Industriminne.no, som stadig øker.
- Vi har også bidratt med vår store samling av tidsskrifter og oljeselskaps-magasiner gjennom nærmere 50 år til Nasjonalbiblioteket. Det er viktig industrihistorie som nå er digitalisert. Ingen andre hadde en så omfattende samling av dette.
Seniorforsker Ole Jon
Gå til medietTallenes tale fra Synnøve Hageberg, bibliotekar på Norsk Oljemuseum i Stavanger sentrum sier sitt. Likevel rår hun over 10.000 titler, fordelt på bøker og tidsskrifter.
- Museet har fire forskere, og ellers er det mange av de rundt 30 ansatte som låner bøker. Det kommer også innom andre forskere, skoleelever og forfattere, sier Hageberg.
Hun forteller at de har oljehistorie fra hele verden. Andre fagområder er geologi, energi, miljø og klima samt museumsfag.
- Vi har hele spennet fra barnebøker, doktoravhandlinger og romaner til manualer.
Oljemuseet har også noen få, mindre arkivsamlinger. Dette materialet er ikke søkbart på nett.
Den nye museumsmeldingen sier klart og tydelig at museene skal satse mer på forsking fremover, da er bibliotekene en sentral aktør, mener Hageberg. Men ressursene er ikke på plass.
- Mer tilgang, takk
Tilgang på utenlandsk forskning er ikke lett, og krever abonnement. Løsningen til nå har vært å kjøpe enkeltartikler.
- Vi trenger egentlig ikke flere ansatte, slik det er nå. Men vi trenger å se på hva behovet til forskerne er. Er det flere bøker, eller er det tilgang til databaser?
Norsk Oljemuseum er med i det nasjonale forskningsinformasjonssystemet Cristin, som er under utvikling. Der er bibliotekarene landet over superbrukere, og kvalitetssikrer det som blir lagt inn av faglige artikler, publikasjoner med mer. Museet har også et industriminne-nettsted, Industriminne.no, som stadig øker.
- Vi har også bidratt med vår store samling av tidsskrifter og oljeselskaps-magasiner gjennom nærmere 50 år til Nasjonalbiblioteket. Det er viktig industrihistorie som nå er digitalisert. Ingen andre hadde en så omfattende samling av dette.
Seniorforsker Ole Jon