Snart har det gått to år siden FNs bærekraftsmål (SDG) ble satt på den internasjonale utviklingsagendaen. Hva har verden oppnådd så langt? Hvem har vist størst interesse for den nye agendaen? Hvor mange har egentlig hørt om disse målene? Og, ikke minst, hvor ligger utfordringene framover?
Mens tusenårsmålene var opptatt av å utvikle fattige land hovedsakelig via bistand, har bærekraftsmålene en bredere agenda, og omfatter både rike og fattige land. Det er mye bra og innovativt som har blitt foreslått under seks overordnede temaer - mennesker, planet, verdighet, økt velstand, rettferdighet og partnerskap. Verden har fått et bredt og ambisiøst rammeverk for å fremme utvikling, redusere fattigdom, samt beskytte miljøet. Mange var spesielt overrasket over at 193 verdensledere faktisk kunne bli enige om mål rettet mot mindre ulikhet samt se miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng.
Treg iverksetting
Ikke alle var like begeistret, i hvert fall ikke i begynnelsen, og den kjente økonomen William Easterly mente at SDG-ene sto for «Sensless, Dreamy, Garbled», mens The Economist brutalt omtalte målene som «Stupid Development Goals». Mens mange av de kritiske røstene har argumentert for at målene fremmer urealistiske ambisjoner og mangler et tydelig fokus, mener andre at målene gir en unik mulighet til å fremme genuint engasjement for internasjonal utvikling med deltakelse av aktører både i det globale nord og det globale sør.
I følge en ny FN-rapport foregår i
