Milano, Torino, Firenze, Siena, Napoli, Roma og mange andre italienske byer og landsbyer, fredag 13. mars 2020: Over tomme og stille gater kommer folk ut på balkongene. Vinduer åpnes Denne kvelden bryter italienerne ut i sang, akkompagnert av trekkspill, gitarer, trompeter, tamburiner, grytelokk og det de måtte ha for hånden.
Noen synger kjente operaarier til ferdiginnspilt symfonisk komp, andre velger «Macarena» med full playback.
Italienske flagg veiver mens nasjonalsangen. lyder Lokalpatriotiske bysanger klinger mellom husene. Noen stemmer i med partisansangen «Bella ciao».
Folk trenger oppmuntring, og sangen fra balkongene gir utløp for innestengte følelser. Det er spontant, men samtidig organisert
Initiativet kom fra gatebandet Fanfaroma, som via sosiale medier organiserte det de kalte Flashmob Sonoro. De oppfordret folk til å åpne vinduer, synge og lage støy sammen klokka seks denne kvelden. De skrev at musikk er den beste medisin for å kurere sjelen.
«La oss bryte stillheten! La oss muntre opp byene! Vi åpner vinduene, går ut på balkongen og leker sammen selv om vi er langt borte fra hverandre!» lød appellen. De oppfordret også til å filme seansen og legge det ut på sosiale medier.
Filmsnuttene går viralt.
Samme kveld og dagene som følger får hele verden ta del i sangen og grytelokkene. Den italienske balkongsangen blir en greie. Balkongsang blir et av de mange nye ordene i koronaens år.
Noen dager senere stiller Maria Mena seg opp og synger fra sin balkong på Grünerløkka i Oslo, og sender direkte på Instagram. Ifølge henne selv er det ikke en etterligning av den italienske balkongsangen, men et påfunn sammen med musikervennen Jon Niklas Rønning, som bor i samme bygård.
Mena sier til Dagsavisen at siden de ikke kunne møtes som vanlig, i samme rom, fant de ut at de kunne spille sammen fra hver sin balkong, og samtidig glede andre.
En av sangene Maria Mena synger er «Mitt lille land», som fikk betydning som trøstende og samlende sang etter 22 juli-terroren. I årene etter 2011 har hun ikke sunget den så mye, men føler at det er riktig å synge den i denne situasjonen, med en litt annen og ny mening.
Fellestrekkene med 2011 er at mange trenger trøst og styrke i en vanskelig situasjon. Selv om koronanedstengningen er del av ei internasjonal krise, er det også en nasjonal krisesituasjon, og dermed blir det i mars 2020 passende med en nasjonalt samlende sang som «Mitt lille land».
Sang under lockdown
Våren 2020 og framover var en periode preget av mye digital kreativitet, og en rekke konserter og musikkaktiviteter ble spredt på nettet. Artister la ut egne låter, strømmekonsertserier ble arrangert, seriøse og humoristiske koronasanger kom i fleng fra hjemmekontorene, og sykehjemsbeboere sang Jahn Teigens «Optimist».
Mange sosiale fellesskap ble skapt og opprettholdt rundt de mange tiltakene. Men mange artister savnet å kunne rope «er det noe liv her?» med begeistring fra publikum som tilsvar. Og for mange som lever av stemmen ble det økonomiske nedgangstider.
I tradisjonelle jeger- og sankersamfunn inngår sang, instrumenter og lyd som en naturlig del av seremonier for å bekjempe sykdom. Med de tidligste sivilisasjonene kom det gradvis et skille mellom medisinens magiske, spirituelle og fysiske sider, men musikken var fortsatt med som et viktig middel for healing, harmoni og helhet.
Det finnes en rekke eksempler på musikkens og sangens legende effekt. Det finnes også eksempler på at musikk har hatt betydning under pest og epidemi.
Sangeren og poeten Thaletas, som arbeidet i Sparta i det sjuende århundre før Kristus, skal ha kurert en pest og hindret en borgerkrig med sin sang. Og i jødedommens skriftsamling Talmud står det nevnt en egen sang, Shir peg' ayim, som ble brukt til beskyttelse under epidemier.
Senere, i 1576, starter Milanos innbyggerne sin egen musikkterapeutiske aksjon, da byen stenger helt ned under en pest. Alle folkeansamlinger blir forbudt, også religiøse. Etter en oppfordring om å gå i kirken «i ånden», bestemmer folk seg for å åpne vinduer og balkongdører og synge sammen. En beskrivelse forteller om at det låt som «den himmelske Jerusalem» da byens nesten 300 000 innbyggerne stemte i med én felles, harmonisk stemme Parallellen til den italienske balkongsangen anno 2020 er slående.
Sangens lykkehormoner
Balkongsangerne opplevde både i 1576 og i 2020 sangens trøstende, beskyttende og legende effekt. De opple
