Etter det lever han med daglig hodepine.
Se nederst: Nav svarer på en rekke spørsmål i forbindelse med Geir Pedersens sak
Strikkemaskin eller hamring
Omtrent tretti år senere blir Geir Pedersens plager verre, og symptomene blir satt ord på med en håndfull diagnoser. Ménières sykdom står for kronisk skade i det indre øret, hvor labyrinten der inne spiles ut som en ballong og forstyrrer hørsel og balanse. Hyperakusis betyr overømfintlighet for lyder, tinnitus står for øresus og trigeminusnevralgi for plutselige, gjennomborende smerter i den ene delen av ansiktet.
Plagene gjør at Geir flere timer hver dag må ligge i et stille rom alene for ikke å bli utslitt. Normale lyder setter ham ut - during fra en oppvaskmaskin eller at to personer prater samtidig kan være nok. Blir han trigget, blir han svimmel, kvalm og urolig i magen. Trykket på venstre side av hodet øker, smertene i ansiktet hogger med kortere mellomrom og han kan miste bevisstheten.
Det er det som skjer i 2017, da renholderen og vekteren, trelastarbeideren og omsorgsarbeideren blir satt på arbeidsutprøving av Nav.
Etter to timer på et snekkerverksted, svimer han av.
Nærmere 100 sider dokumentasjon
Geir forteller sin historie til Arbeidsmanden på dialekten sin fra Alvdal. Han snakker lavmælt og tenker seg godt om før han svarer - konsentrasjonen er ikke lenger den beste. Da samtalen er over etter en og en halv time, må han oppsøke stillhet.
Dette skriver Geir i en epost dagen derpå, han er hele tida redd for at han ikke har husket å fortelle alt. Heldigvis har han dokumentasjon. Kona, som er utdannet innenfor sosialtjenesten og vant til å navigere i offentlig forvaltning, har samlet alle papirer fra kontakten med Nav i en kronologisk bunke på over 70 sider med vedtak, samtalereferater og personlige notater. På toppen kommer nærmere 30 sider med journaler fra fastleger og spesialister.
DOKUMENTBUNKEN: Hjemme sitter Geir Pedersen med over 100 sider med samtalereferater, vedtak og legejournaler knyttet til Nav-saken. Lesningen gir ham ingen hvile.
Sissel M. Rasmussen
Geir har gitt Arbeidsmanden tillatelse til å sitere fra dokumentene. Vi har samtidig valgt å anonymisere det lokale Nav-kontoret i Troms og Finnmark, hvor Geir nå bor.
- På en liten plass som dette kan Nav herse med folk. Jeg er ikke blitt trodd og møtt med forståelse for helseplagene mine, og jeg er ikke blitt behandlet med respekt og likeverdighet, sier Geir Pedersen, før han går tilbake til tida etter hjerneblødningen.
Alene på hytta
Han er vokst opp på gård blant seks søsken og vant til praktisk arbeid. Etter ett år på snekkerlinja på videregående, jobber han i Alvdal Skurlag med høvleri og trelast til han er 33 år. Da møter han Rita fra nord og flytter til hjemplassen hennes.
Han søker seg til masse ulike jobber. Han er assistent for en rullestolbruker og sjåfør i hjemmehjelpstjenesten, han jobber som postbud og vaktmester, er renholder på Hurtigruta og vekter på flyplass, før han igjen tar arbeid som renholder. De siste jobbene gjør at han melder seg inn i Norsk Arbeidsmandsforbund.
Men helsa plager ham, og han er i perioder sykmeldt. I 2011 overnatter han alene på hytta fordi den ligger nærmere flyplassen hvor han jobber som vekter, men han kommer seg aldri på arbeid. Geir svimer av i gangen på hytta og vet ikke hvor lenge han blir liggende før han får ringt Rita.
Etter denne episoden blir han sengeliggende i tre måneder, alene på et rom, med ørepropper. Året etter får han diagnosen Ménières sykdom ved Kirkenes sykehus. Han kommer seg i arbeid igjen, men får stadig oftere anfall av det som i en av legejournalene kalles karusellsvimmelhet.
Samtidig krangler ryggen, og i 2015 sier det stopp. Geir blir sykmeldt fra jobben som renholder.
«Du er helt hvit i ansiktet»
I sykmeldingsperioden begynner han i regi av Nav på studier for å bli barne- og ungdomsarbeider, men må avbryte da øktene i det åpne kontorlandskapet blir for tøffe.
En dag han kommer hjem fra studiene, sier kona: «Du er helt hvit i ansiktet».
Geir får like etter en telefon fra daværende sjef på det lokale Nav-kontoret, og gjengir ham slik: «Vi har aldri hørt om noen som har gått svimmel så lenge. Du må komme deg tilbake til Digforsk (studiene), du kan ikke gå hjemme uten å ha noe å gjøre.»
Dette er en av de samtalene 53-åringen forteller om, og selv har loggført, men som det ikke finnes dokumentasjon for i Navs system.
«Oppriktig ønske om å komme seg tilbake i jobb»
Etter ett år som sykmeldt er reglene slik at du enten må ut i jobb igjen eller søke om det som heter arbeidsavklaringspenger (AAP). Kriteriene for å få innvilget støtten er at arbeidsevnen din er nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade, og at den er nedsatt for alle typer arbeid du er kvalifisert for.
Da Geir søker om AAP i november 2016, har han foruten omskoleringen vært til kartlegging hos en arbeids- og inkluderingsbedrift som skriver at
