Bistandsaktuelt snakker med Abier Almasri (32) på telefon. Hun sitter i et kontorfellesskap sentralt i Gaza by. Utenfor ser hun den støvete parkeringsplassen, men ikke helt til stranden bak de høye bygningene. Da hun skulle til kontoret i morges tok hun en drosje, var innom et supermarked for å kjøpe lunsj-yoghurt, og rett før hun ankom jobben passerte hun det som for bare få år siden var et femten etasjer høyt kontor- og boligkompleks. Nå ligger dét i ruiner.
Basha-tårnet ble bombet sønder og sammen i et israelsk flyangrep sommeren 2014, og føyer seg bare inn i en ekstremt lang rekke åpne sår på Gaza-stripen. Fysiske og psykiske.
Som Human Rights Watch gransknings-assistent på Gaza-stripen er Abier Almasri ganske sikker på at israelsk etterretning lytter på telefonsamtalen hun har med Bistandsaktuelt.
- Hei til dere som hører på, sier hun og ler godt.
Planeten Gaza
Sammen med de fleste andre på Gaza-stripen har hun levd hele livet uten de mest grunnleggende rettigheter. De ti siste årene har to millioner innbyggerne levd under total blokkade. Israel kontrollerer luftrom, landegrenser og ingen - verken yrkesfiskere eller andre - får seile mer enn seks kilometer utenfor den 40 kilometer lange kystlinja.
Det er derfor Almasri omtaler hjemstedet som «planeten Gaza».
- I mer enn ti år har vi levd i et fengsel uten tak.
32-åringen har studert engelsk litteratur ved al Ashar-universitet, har jobbet som oversetter men begynte nylig som research assistant for menneskerettsorganisasjonen. Hun bor med foreldrene, sine søstre og en bror sentralt i Gaza by. Familien kommer opprinnelig fra Jaffa sør for Tel Aviv, men Abier Almasri var over 30 år før hun fikk se besteforeldrenes fødeby.
Gjennom jobben i Hum
