Fagpressenytt

Selv om temperaturdata kan hentes fra de nærmeste offisielle værstasjonene vil det på grunn av avstand og topografi være noe avvik når dataene skal tilpasses spesifikke geografiske områder. Derfor er det svært viktig å lage gårdsspesifikke anbefalinger for når graset bør høstes i forhold til værdata. Det beste er å ha et sett med historiske fôranalyser og kalibrere høstetidspunktet ut fra disse sammen med de historiske temperaturdataene. For å utvikle og teste løsningen har vi sommeren 2021 gjennomført en undersøkelse hos Mattis og Peder Dobloug på Lodviken gård på Helgøya. Utgangspunktet var 4 år med fôranalyser (2017-2020) fra et 4-slåttsystem og historiske temperaturdata fra offentlig tilgjengelige målestasjoner. Enga i 2021 var i all hovedsak ei blandingseng bestående av timotei, engsvingel og rødkløver. Fôranalysene viste at OMD på førsteslåtten varierte fra 70,4 til 79,7 prosent mellom de ulike årene, og for andreslåtten varierte det mellom 72,0 og 80,1 prosent. For tredje og fjerdeslåtten var det mindre variasjon. Temperatursummen ved høsting av førsteslåtten varierte mellom år fra 464 døgngrader i 2020 til 712 grader i 2018 (Figur 4).

Redusert avstand mellom første- og andreslått
Basert på en analyse av de historiske dataene ble det satt et mål på at OMD i førsteslåtten i 2021 skulle være mellom 78 og 80 prosent, noe som førte til at førsteslåtten skulle høstes på 475 døgngrader.