- Det er en situasjon som er kritisk, og rektor har bedt alle enhetsledere strengt vurdere nødvendigheten av alle planlagte tiltak, skriver konstituert rektor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Siri Fjellheim, til sitt styre.
- Det er et paradoks at økonomisk innstramming må iverksettes samtidig som forventningene til UH-sektoren for å bidra til å løse kompetanse- og kapasitetsutfordringene innenfor offentlig og privat sektor stadig øker, sier rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge til Khrono.
Kommer mer penger i revidert budsjett
I årets statsbudsjett fikk universiteter og høgskoler en realvekst på 0,3 prosent. Men prisveksten som var lagt til grunn i budsjettet, lå under det som ble realitetene. Gjennom revidert statsbudsjett vil universiteter og høgskoler få et ekstratilskudd for å kompensere for prisveksten. For universiteter og høgskoler utgjør dette totalt 937 millioner kroner.
Revidert nasjonalbudsjett blir først vedtatt i Stortinget i slutten av uka. Noen universiteter og høgskoler har tatt for gitt at pengene kommer, mens andre er avventende.
- Selv med ekstrabevilgningen i 2023, som vi forutsetter ikke er en engangskompensasjon, men det nye «gulvet» ved inngangen til 2024, viser prognosen for 2023 og fram til 2026 at vi må iverksette tiltak for både å redusere kostnadsnivået og øke inntektene gjennom å øke studiepoengproduksjonen og styrke universitetets bidrags- og oppdragsinntekter, forteller Aasen.
Men det er ikke bare NMBU og USN som møter en tøffere økonomisk hverdag. Også OsloMet, Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Stavanger forteller om vanskelige økonomiske forhold.
På Universitetet i Bergen, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Agder og Nord universitet er tertialrapportene mer nøytrale uten bruk av mye svartmaling.
- Et paradoks med innstramminger nå
Petter Aasen har vært rektor ved universitetet i Sørøst-Norge i snart 16 år. 1. januar 2024 er en lang rektorkarriere over. Aasen har vært med på tidligere oppturer og nedturer sett med økonomiske øyne i kunnskapssektoren. Hans eget universitetet ser at fram mot 2026 må spare inn rundt 55 årsverk, samtidig som de er avhengig av at ekstrabevilgningen i revidert nasjonalbudsjett som blir vedtatt i Stortinget fredag, blir forlenget framover i budsjettene for de neste årene.
Aasen mener det er et paradoks at økonomisk innstramming må iverksettes samtidig som forventningene til universitets- og høgskolesektoren for å bidra til å løse kompetanse- og kapasitetsutfordringene innenfor offentlig og privat sektor stadig øker.
- Tidligere ble økte forventninger møtt med nye studieplasser. Nå forventer regjeringen at de skal møtes med intern prioritering og omstilling, sier Aasen.
- Jeg mener universitetene og høgskolenes legitimitet forutsetter at vi leverer kunnskap og kompetanse som samfunnet og arbeidslivet har behov for. Men når nasjonale myndigheter i for stor grad synes å være opptatt av hvordan vi knyter skolissene, må vi møte det med høyt blikkfeste. Universiteter og høyskoler skal være et redskap i samfunnets tjeneste, men både på kort og lang sikt, sier Aasen.
Samtidig mener han at det ikke er grunn til å overdramatisere situasjonen i universitets- og høgskolesektoren.
- Av mange årsaker er det enda mer krevende økonomiske tider for mange samfunnsgrupper og samfunnsinstitusjoner i Norge og i ikke minst i mange andre land. Samtidig skal vi ikke underslå at reduserte bevilgninger og økonomisk usikkerhet er krevende og håndtere også i vår rekker, sier Aasen.
Aasen påpeker at i tidligere nedgangstider har myndighetene satset på kunnskap og kompetanse.
- I tider med stor arbeidsledighet har jeg som leder opplevd å få telefoner fra departementet i sommerferien med spørsmål om å øke opptaket samme høst. Millio
