AddToAny

Fysisk aktivitet for rusavhengige - en kvalitativ studie

Rusavhengighet er en tilstand som påvirker brukerens fysiske og psykiske helse, sosiale relasjoner, livskvalitet og omgivelser (Muller, Skurtveit & Clausen, 2016). Mellom 10 og 20 prosent av befolkningen får en ruslidelse i løpet av livet.
Det er mangel på presise tall på den faktiske forekomsten av ruslidelser i Norge, men vi vet at det var i overkant av 8500 brukere som tok imot hjelp for sin rusavhengighet i 2014 (Folkehelseinstituttet, 2016). Studier viser at bare 13 prosent blir rusfrie etter endt rusbehandling (Dutra et al. 2008). McLellan, Lewis, O'Brien & Kleber (2000) fant ut at 40-60 prosent faller tilbake til rus innen et år etter behandling. Det er behov for nye tiltak for å hjelpe rusavhengige (Fekjær, 2004).

Fysisk aktivitet kan bidra til rusavvenning og forebygging av tilbakefall (Linke & Ussher, 2015; Martinsen, 2011). FIRE - ett skritt videre, er en frivillig stiftelse som bruker fysisk aktivitet som tiltak. Stiftelsen finnes i flere byer i Norge. Den gir tilbud til tidligere rusavhengige med ukentlige aktiviteter som for eksempel sykling, fotball, ski, jogging og klatring. Formålet med tilbudet er å bidra til personlig utvikling og bedringsprosesser, slik at brukeren i størst mulig grad kan føre et stabilt rusfritt liv. Det er frivillig å delta. Brukeren definerer personlige mål i samarbeid med ansatte. Det er faste tidspunkter for aktivitetstilbudene, og brukerne følges opp av en eller flere ansatte. Formålet med denne studien var å få en dypere innsikt i hvilke opplevelser brukere ved en av FIRE stiftelsene har med bruk av fysisk aktivitet som et tiltak mot sin rusavhengighet. Med denne tilnærming ønsker vi å utfylle kunnskapen i fagfeltet som i hovedsak stammer fra effektstudier. Brukernes erfaringsbaserte kunnskap vil også kunne bidra til økt innsikt i hvilke forhold som kan fremme deres motivasjon til å overholde og fortsette med fysisk aktivitet etter behandling.

Tidligere forskning

Fysisk aktivitet kan bidra til økt livskvalitet (Fox, 1999; Muller & Clausen, 2015; Roessler, 2010), økt opplevelse av glede og bedre søvn (Martinsen, 2011), økt opplevelse av kompetanse, selvbestemmelse, autonomi og kontroll over det som skjer i livet (Piko & Keresztes, 2006). Studier har også avdekket at bruk av fysisk aktivitet kan bidra til reduksjon av subjektive abstinensplager, fremme mestring, øke troen på seg selv, redusere angst, depresjon og stress (KoÅoÅo, Guszkowska, Mazur & Dzielska, 2012; Zschucke, Heinz & Ströhle, 2012). Fysisk aktivitet sammen med andre kan føre til at en får oppleve gode tilbakemeldinger, erfare samhold, samt utvikle sosiale ferdigheter som kan overføres til andre sosiale sammenhenger (Fox, 1999; Gano-Overway et al. 2009; Mamen, Pallesen & Martinsen, 2011; Muller & Clausen, 2015; Piko & Keresztes, 2006; Zschucke et al. 2012).

Rusavhengige er ofte i dårlig fysisk form (Mamen et al. 2011; Murphy, Pagano & Marlatt, 1986). Rus og dårlig ernæring bidrar til økt risiko for å utvikle alvorlig sykdom og tidlig død (Nordentoft et al. 2013). Den konvensjonelle rusbehandlingen er ikke tilstrekkelig for å redusere risikoen for livsstilssykdommer (Flemmen, Unhjem & Wang, 2014). Fysisk aktivitet virker forebyggende på livsstilssykdommer, da det gir bedre generell fysisk form og helse hos rusavhengige (Flemmen et al. 2014; Mamen et al. 2011; Roessler, 2010).

Det er relativt få kvalitative studier på dette kunnskapsfeltet. Ness et al. (2013) fant ut at meningsfull aktivitet bidrar til brukers recovery fordi den fremmer personlig og sosial utvikling, kontinuitet og stabilitet i livet, og skaper meningsfulle rusfrie arenaer der en blir møtt med respekt og verdighet. Borge, Røsseberg og Sverdrup (2013) rapporterte at fysisk aktivitet fremmer mestring og personlig læring hos pasienter med dobbeltdiagnose.

Forskningen på fysisk aktivitet som tiltak mot rusavhengighet er dominert av effektstudier. Denne kunnskapen er viktig, men en av begrensningene er manglende fokus på hva fysisk aktivitet betyr for brukerne. For å fremme brukernes motivasjon til å være i fysisk aktivitet er det viktig å forstå deres opplevelse av fysisk aktivitet som et tiltak mot sin rusavhengighet. Studier viser at rundt 40 prosent av brukere med rusavhengighet ikke klarer å opprettholde sin deltagelse i fysisk aktivitet (Hallgren, Vancampfort, Giesen, Lundin & Stubbs, 2018; Roessler, 2010). Noen av årsakene ser ut til å være fysiske og sosiale barrierer, og at brukerne ofte tilbys fysisk aktivitet som ikke treffer deres interesser, verdier og utviklingsnivå (Sari, Muller & Roessler, 2017; Stoutenberg, Warne, Vidot, Jimenez & Read, 2015; Vancampfort et al. 2018). Zschucke et al. (2012) mener at det er viktig å forske videre på brukernes motivasjon til å være med og opprettholde fysisk aktivitet. Rebar og Taylor (2017) mener at fysisk aktivitet er mer enn «en resept», og at fremtidig forskning i større grad bør fokusere på brukernes fysiske aktivitet i tilknytning til deres preferanser, fysiske og sosiale kontekst.

Teori

Det er foreslått tre mulige teoretiske mekanismer som kan forklare hvordan fysisk aktivitet kan være et godt tiltak mot rusavhengighet og forebygging av tilbakefall: en psykologisk mekanisme, en adferdsmekanisme og en psykobiologisk mekanisme (Linke & Ussher, 2015). Den psykologiske mekanismen går ut på at fysisk aktivitet fører til psykologiske prosesser som positivt bidrar i bedringsprosessen. Fysisk aktivitet kan for eksempel fremme mestring, selvfølelse, selvbilde, overskudd, og velvære. Det er også evidens for at fysisk aktivitet har positiv effekt på psykiske lidelser som er vanlige hos rusavhengige, spesielt angst og depresjon (Giesen, Deimel & Bloch, 2015; Linke & Ussher, 2015; Zschucke et al. 2012). Adferdsmekanismen innebærer at deltakelse i fysisk aktivitet fremmer et adferdsmønster som generelt er helsefremmende og lite forenelig med rusbruk. For rusavhengige kan det bety at fysisk aktivitet er en måte å unngå adferd som utløser misbruk av rus, som for eksempel sted, sosiale omgivelser eller tid (Linke & Ussher, 2015). Antakelsen om den psykobiologiske mekanismen er aktualisert takket være ny teknologi som gjør det mulig å observere hjernens aktivitet. Studier viser at fysisk aktivitet og rus aktiviserer samme områder i hjernen. Dette har styrket teorien om at fysisk aktivitet kan oppleves som en «erstatning» for rus (Linke & Ussher, 2015).

Metode

Vi valgte å bruke kvalitativ metode fordi studiens forskningsspørsmål handler om subjektive erfaringer brukere har ved bruk av fysisk aktivitet som et tiltak. Studien har en fenomenologisk tilnærming som brukes for å undersøke ulike fenomen slik de opptrer for den enkelte i konkrete situasjoner i hverdagen (Malterud, 2013). I analyseprosessen bruker vi hermeneutisk tilnærming for å tolke meninger og skape en forståelse av informanters livsverden.

Utvalg og prosedyre

Alle som deltok i studien ble rekruttert ved FIRE - ett skritt videre, i en by i Norge. Stiftelsen har 250-300 brukere i løpet av ett år. Inklusjonskritriene for informantene i studien var: alder (18-60 år), at personen har fått diagnosen rusavhengig, har vært rusfri i mer enn tre måneder, bruker fysisk aktivitet som organiseres ved stiftelsen ukentlig, og har vært aktiv bruker i minst to måneder.

Informasjonsskriv med kontaktinformasjon og erklæring om informert samtykke ble sendt til ledelsen i stiftelsen. Lederen ved stiftelsen formidlet forespørsel om deltakelse og informasjon om studien til 50 kandidater som var aktive ved FIRE på det tidspunktet. Dette ble gjort fordi forskerne ikke skulle påvirke utvelgelsen, og for å ivareta deltakernes personvern. Til sammen var det seks som takket ja til deltagelse, én trakk seg før intervjuet. Vi avtalte tidspunkt for intervjuet da informanten tok kontakt. Denne målgruppen kan være vanskelig å nå med skriftlig henvendelse for deltakelse i forskingsprosjekt, og noen av de forespurte fylte antageligvis ikke inklusjonskriteriene. Det kan være noen av grunnene til at så få deltakere tok kontakt. Rikelig datamateriale fra intervjuene bidro til god innsikt til tross for begrenset antall intervju. Fire menn og én kvinne var informanter i studien, noe som gjenspeilet kjønnsfordelingen i tiltaket. Deres bakgrunn og deltagelse i fysisk aktivitet er beskrevet i tabell 1.

Datainnsamling

Datamaterialet i studien ble samlet inn av førsteforfatter ved bruk av semistrukturerte intervjuer. En intervjuguide ble utarbeidet av førsteforfatter mens andreforfatter bidro med refleksjonsspørsmål i prosessen. Intervjuguiden ble laget for å hjelpe forskeren med å følge fortellingen til informanten og samtidig ha oversikt over spørsmålene som skal bidra til studiens formål (Thagaard, 2013). Spørsmålene var strukturert rundt følgende temaer: hvilke erfaringer brukerne har med fysisk aktivitet i dag, og hvordan de ser på fysisk aktivitet som et tiltak i rusbehandling. Intervjuguiden ble utformet på en slik måte at informantene skulle få anledning til å fritt fortelle om egen erfaring, samt for å unngå ja/nei-spørsmål. Hensikten var å skape en trygg intervjusituasjon for informanten, og dermed legge til rette for god kvalitet for datamaterialet. Intervjukvaliteten ble også ivaretatt ved at forskeren med jevne mellomrom sørget for å bekrefte om informantenes budskap var riktig oppfattet, samt ved å stille mer direkte og utdypende spørsmål for å få frem opplevelsen de hadde. Førsteforfatter gjennomførte intervjuene ved FIRE i t

Les mer

Flere saker fra Fontene forskning

Medvirkning er et begrep flittig brukt i både festtaler og lovverk, men fortsatt opplever mennesker i møte med velferdsstaten å bli snakket til, ikke med. Hvorfor er det så vanskelig?
Fontene forskning 14.12.2023
Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan gård-skole-tilbud kan legge til rette for personlig utvikling og yrkesvalg for elever med faglige og/eller sosiale vansker på ungdomstrinnet. Artikkelen bygger på kvalitative telefonintervjuer med ti ungdommer i alderen 16-18 år som hadde et slikt tilbud da de gikk på 9. og 10. trinn.
Fontene forskning 14.12.2023
Boka handler om det som i fagsjargongen i barnevernet kalles ettervern, selv om slikt «vern» i lovverket nå omtales som Hjelpetiltak til ungdom over 18 år (§ 3-6).
Fontene forskning 14.12.2023
? «CHILDREN WITH DISABILITIES and UN rights conventions» er et partnerskapsbasert prosjekt for gjensidig utveksling mellom Norge og Tanzania.
Fontene forskning 14.12.2023
Artikkelens tema er betraktninger rundt det å flytte ut av foreldrehjemmet som ung voksen med en utviklingshemming. Informantene er åtte unge voksne med Downs syndrom og 25 foreldre, og artikkelen har en kvalitativ tilnærming med intervjuer og tematisk analyse. Funnene avdekker ulike posisjoner mellom foreldre og unge voksne når det gjelder ønsker og behov knyttet til å bo utenfor foreldrehjemmet.
Fontene forskning 14.12.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt