Fysioterapeuten
30.01.2019
Å ta i bruk metoder som befinner seg innenfor alternativ medisin og mangler dokumentasjon på effekt, er et klart tegn på at fysioterapeuten befinner seg i gråsonen.
I mange tilfeller på det offentliges regning. Man blander fysioterapi med annen virksomhet som for eksempel healing, bruk av steiner med stråleeffekt, hjertebalansering med auratransformasjon, posturalogi med øreakupunktur.
Ove Dyrstad tar i Fysioterapeuten 6/2018 utgangspunkt i et innlegg fra forbundsleder Fred Hatlebrekke under overskriften «Informasjon fra NFF» om gråsonefysioterapi. Han beskriver endringer i kunnskap og forskjellig informasjon på seminarer, utfordringer med å lese vitenskapelige artikler, endring i forståelse av smerte, betydning av erfart fysioterapi og tolkning av opplevelser. Han avslutter med spørsmålet om dagens gråsonefysioterapi i framtiden kan komme til å bli kunnskapsbasert. Dyrstad har flere gode refleksjoner.
Vi som skriver dette tilsvaret har begge sittet i Etisk utvalg i NFF i flere perioder. Der har vi sett flere eksempler på at fysioterapeuter har benyttet behandlingsformer som ligger langt utenfor det fysioterapeuter flest vil definere som fysioterapi. Vi har erfaring med saker som behandles av tilsynsmyndighetene og rettsvesenet; Trond som sakkyndig for Helsetilsynet og domstolene, Anders som saksbehandler ved et fylkesmannsembete. Her vil vi prøve å gi utfyllende og oppklarende kommentar om hvordan vi forstår gråsonefysioterapi.
Beskyttet yrkestittel
Fysioterapeut er en beskyttet yrkestittel. Svært mye fysioterapivirksomhet finansieres av det offentlige. Myndighetene forventer å få kvalitet. Derfor ønsket vi på Fagkongressen 2018 å sette lys på fysioterapipraksis som vi mener ligger utenfor det som fysioterapi innebærer, «Fysioterapi i gråsonen».
Det har skjedd paradigmeskifter innen flere områder av fysioterapifaget. Gammel kunnskap fases ut, ny kunnskap kommer inn. Det betyr ikke at fysioterapi utført før paradigmeskiftet skal defineres inn i gr
Gå til medietOve Dyrstad tar i Fysioterapeuten 6/2018 utgangspunkt i et innlegg fra forbundsleder Fred Hatlebrekke under overskriften «Informasjon fra NFF» om gråsonefysioterapi. Han beskriver endringer i kunnskap og forskjellig informasjon på seminarer, utfordringer med å lese vitenskapelige artikler, endring i forståelse av smerte, betydning av erfart fysioterapi og tolkning av opplevelser. Han avslutter med spørsmålet om dagens gråsonefysioterapi i framtiden kan komme til å bli kunnskapsbasert. Dyrstad har flere gode refleksjoner.
Vi som skriver dette tilsvaret har begge sittet i Etisk utvalg i NFF i flere perioder. Der har vi sett flere eksempler på at fysioterapeuter har benyttet behandlingsformer som ligger langt utenfor det fysioterapeuter flest vil definere som fysioterapi. Vi har erfaring med saker som behandles av tilsynsmyndighetene og rettsvesenet; Trond som sakkyndig for Helsetilsynet og domstolene, Anders som saksbehandler ved et fylkesmannsembete. Her vil vi prøve å gi utfyllende og oppklarende kommentar om hvordan vi forstår gråsonefysioterapi.
Beskyttet yrkestittel
Fysioterapeut er en beskyttet yrkestittel. Svært mye fysioterapivirksomhet finansieres av det offentlige. Myndighetene forventer å få kvalitet. Derfor ønsket vi på Fagkongressen 2018 å sette lys på fysioterapipraksis som vi mener ligger utenfor det som fysioterapi innebærer, «Fysioterapi i gråsonen».
Det har skjedd paradigmeskifter innen flere områder av fysioterapifaget. Gammel kunnskap fases ut, ny kunnskap kommer inn. Det betyr ikke at fysioterapi utført før paradigmeskiftet skal defineres inn i gr
