Bioingeniøren
17.08.2018
Ingvild Fleten Sortland 1 Bioingeniør, master i helsevitenskap Marit Sverresdotter Sylte 1 Overbioingeniør/ph.d. Astrid-Mette Husøy 1'2 Spesialbioingeniør/ph.d. 1. Laboratorium for klinisk biokjemi (LKB), Haukeland universitetssjukehus 2. Institutt for bio- og kjemiingeniørfag, Høgskulen på Vestlandet E-post: ingvild.fleten.sortland@helse-bergen.no
Introduksjon
Blodprøvetakingsrør til diagnostisk bruk har en anbefalt volummarkering og undertrykket i rørene gjør at de fylles med et forhåndsbestemt volum. Clinical Laboratory Standards Institute (CLSI) anbefaler at produksjonen av prøverør gjennomføres slik at undertrykket i rørene sikrer fyllingsgrad på ± 10 % av oppgitt volum (1). De fleste rørtyper inneholder tilsetningsstoffer som skal stabilisere blodceller og biomarkører frem til analysering, eller separere serum/plasma. Fyllingsgrad i prøvetakingsrør er ansett som en viktig preanalytisk variabel. Det anbefales å følge retningslinjer om tilstrekkelig fylling av rør for å oppnå optimal konsentrasjon mellom tilsetningsstoff og blod og best mulig kvalitet på prøvematerialet (1). Tilstrekkelig fylling sikrer også at det er nok blod til å gjennomføre rekvirerte analyser. I utfordrende prøvetakingssituasjoner hvor venen kollapser, kan det imidlertid være vanskelig å få tappet tilstrekkelig mengde blod. Venen kollapser når det er for lite trykk i venen, for eksempel når staseslangen løsnes eller ved bruk av store vakuumrør eller for stor kanyle. Tynne, skjøre vener er spesielt utsatt (2). En norsk observasjonsstudie viste nylig
Artikkelen er basert på et masterprosjekt fra 2017.
at 9 % av prøvetakere ikke fylte prøverørene tilstrekkelig (3). Det tilsier at tapping av rør med feil fyllingsgrad (i hovedsak underfylte rør), forekommer relativt ofte. Cao et al. (4) fant at underfylling er årsak til 15,1 % av alle prøverør som forkastes.
Til hematologiske analyser i fullblod anbefales vakuumrør med tilsetningsstoffet dikaliumetylendiamin tetra-acetat (K2EDTA) med anbefalt konsentrasjon på 1,5-2,2
Gå til medietBlodprøvetakingsrør til diagnostisk bruk har en anbefalt volummarkering og undertrykket i rørene gjør at de fylles med et forhåndsbestemt volum. Clinical Laboratory Standards Institute (CLSI) anbefaler at produksjonen av prøverør gjennomføres slik at undertrykket i rørene sikrer fyllingsgrad på ± 10 % av oppgitt volum (1). De fleste rørtyper inneholder tilsetningsstoffer som skal stabilisere blodceller og biomarkører frem til analysering, eller separere serum/plasma. Fyllingsgrad i prøvetakingsrør er ansett som en viktig preanalytisk variabel. Det anbefales å følge retningslinjer om tilstrekkelig fylling av rør for å oppnå optimal konsentrasjon mellom tilsetningsstoff og blod og best mulig kvalitet på prøvematerialet (1). Tilstrekkelig fylling sikrer også at det er nok blod til å gjennomføre rekvirerte analyser. I utfordrende prøvetakingssituasjoner hvor venen kollapser, kan det imidlertid være vanskelig å få tappet tilstrekkelig mengde blod. Venen kollapser når det er for lite trykk i venen, for eksempel når staseslangen løsnes eller ved bruk av store vakuumrør eller for stor kanyle. Tynne, skjøre vener er spesielt utsatt (2). En norsk observasjonsstudie viste nylig
Artikkelen er basert på et masterprosjekt fra 2017.
at 9 % av prøvetakere ikke fylte prøverørene tilstrekkelig (3). Det tilsier at tapping av rør med feil fyllingsgrad (i hovedsak underfylte rør), forekommer relativt ofte. Cao et al. (4) fant at underfylling er årsak til 15,1 % av alle prøverør som forkastes.
Til hematologiske analyser i fullblod anbefales vakuumrør med tilsetningsstoffet dikaliumetylendiamin tetra-acetat (K2EDTA) med anbefalt konsentrasjon på 1,5-2,2
