Fagpressenytt

Ved genotyping av dyr blir det kontrollert om dyret er bærar av kjente mutasjonar med negativ effekt på fruktbarheit og overlevelse slik som fruktbarhetsdelesjonen på kromosom 12 og AH1. Dette er såkalte recessive letale mutasjonar, som betyr at avkom som har fått genvarianten frå begge foreldre dør enten som embryo, seinare i fosterutviklinga eller er dødfødde. Dyr som har ein kopi av mutasjonen blir kalla bærarar og blir friske og gode produksjonsdyr. Bærarar vil også ha normal fruktbarheit, med mindre dei blir inseminert med bærar av samme recessive letale mutasjon.

Avvik frå mendelsk nedarving
Mendel sine kryssingsforsøk avdekka reglar for nedarving hos planter og dyr. Desse viser seg i praksis ved at genotypane til avkom fordeler seg etter faste forholdstal bestemt av genotypane til foreldra.

Tabellen viser eit eksempel på dette for eit enkelt gen med to genvariantar A og B, i familiar der både mor og far har genotypen AB. Dersom ein ser på genotypane til mange kalvar etter slike foreldre vil dei fordela seg etter forholdstala 1(AA):2(AB):1(BB). Men, dersom B-varianten er recessiv letal vil dei inseminasjonane som gir BB enda med omløp, kasting eller dødfødsel og ingen levande kalvar vil vera homozygote BB. Blant genotypa kalvar vil forholdstala derfor vera 1(AA):2(AB):0(BB). Denne mangelen på homozygotarer er ein signatur ved recessive letale mutasjonar, og dersom ein har genotypar frå mange dyr kan dette brukast til å finna slike mutasjonar.

Analyse av genotypar og kukontrolldata
Hausten 2020 gjorde m