BUSKAP
02.05.2016

I løpet av 10 år har Bjørnar Matberg økt fra 90 000 til 571 000 liter i eid og leid melkekvote, økt selveide jordressurser fra 120 til 570 dekar via nydyrking og oppkjøp av to nabogårder, samt satt opp ny driftsbygning.
Den handlekraftige Bjørnar Matberg i Levanger hadde egentlig slått fra seg at han skulle drive gård. Han valgte isteden å utdanne seg som mekaniker. Da han var ferdig i militæret kom lysten på gårdsarbeid tilbake. Derfor begynte han som helgeavløser, mens han jobbet som mekaniker på Norske Skog i ukedagene. Da han var 23 år kom nabogården for salg, og han slo til. En annen nabogård kjøpte han fire år senere og der nydyrka han 120 dekar. Deretter satte han opp nytt fjøs til 10 millioner på heimgården før han kjøpte den i 2014. All jorda ligger innenfor en radius på 2,5 km. Han har nå en søknad om av nydyrking av 150 dekar inne til behandling. - Det er skrekkelig sen saksbehandling, synes Bjørnar. - Først kommunen, så arkeologer. Det hadde vært fint å komme i gang. Kjøper inn rundballer nå, men hadde vært godt å ha vært sjølberga.
Fjøsbygging Bjørnar tok over farsgården i januar 2014. I februar samme år flyttet han i nytt fjøs. Fjøstomta starta han på i juni året før. Etter å ha besøkt en del nye fjøs bestemte han seg for betongelementer, limtrebærere og naturlig ventilasjon. - Så deilig å ikke trenge å klatre opp og skifte viftemotor, eller høre viftestøyen, sier Bjørnar. -Selvsagt kan motoren som styrer lysplatene ryke, men de er på langt nær så utsatt for slitasje.
Bygget Bygget er 3,20 meter høyt i yttervegg og 8 meter høyt i mønet. Det gir mye volum og mye luft. Det er brukt sandwich i taket med dragere av limtre. Valget mellom limtre og stål var lett - stål var dyrere og limtre finere. Akustikken ble også bedre. Limtredragerne la Bjørnar ut på enga og malte før de de ble montert.
- Det var et tips jeg fikk av et brukerpar jeg besøkte.
Gå til medietFjøsbygging Bjørnar tok over farsgården i januar 2014. I februar samme år flyttet han i nytt fjøs. Fjøstomta starta han på i juni året før. Etter å ha besøkt en del nye fjøs bestemte han seg for betongelementer, limtrebærere og naturlig ventilasjon. - Så deilig å ikke trenge å klatre opp og skifte viftemotor, eller høre viftestøyen, sier Bjørnar. -Selvsagt kan motoren som styrer lysplatene ryke, men de er på langt nær så utsatt for slitasje.
Bygget Bygget er 3,20 meter høyt i yttervegg og 8 meter høyt i mønet. Det gir mye volum og mye luft. Det er brukt sandwich i taket med dragere av limtre. Valget mellom limtre og stål var lett - stål var dyrere og limtre finere. Akustikken ble også bedre. Limtredragerne la Bjørnar ut på enga og malte før de de ble montert.
- Det var et tips jeg fikk av et brukerpar jeg besøkte.