- Sverd må bli støpt om til plogjern før krigen kan ta slutt. Dette er en vanlig ide om hvordan fred må bli bygd etter at kriger tar slutt. Men vi fant ut at situasjonen er mye mer komplisert enn det.
Det sa seniorforsker Nicholas Marsh da Fredsforskningsinstituttet PRIO på et webinar i går ettermiddag, lanserte den ferske rapporten «Negotiating Disarmament». Den er ført i pennen av Marsh og seniorforsker Julia Palik som begge jobber ved PRIO.
Forskerteamet har undersøkt hvordan nedrustning ble forhandlet fram i fem forskjellige fredsprosesser i Colombia, Nepal, Filippinene, Sør-Sudan og Sri Lanka. Forskerteamet samlet inn data fra primær- og sekundærkilder og intervjuet fredsforhandlere og andre med god kjennskap til disse fredsprosessene.
- Ved fredsforhandlinger krever man ofte at nedrustning eller avvæpning må skje før man kan sette i gang med forhandlinger. Men det kan forlenge fredsprosessen, sier Nicholas Marsh på telefon til Bistandsaktuelt.
- Det er ikke en mislykket prosess om ikke våpnene blir levert inn. Man må se på det som målet for fredsprosessen. Det er slående at mange lands myndigheter i liten grad brydde seg lite om opposisjonsgruppene beholdt noen av sine våpen. På Filippinene for eksempel beholdt geriljaen mye av våpnene, forteller Marsh.
Forskerne fant ut at myndighetene mange ganger heller ikke prioriterte å forhindre at motstanderen fikk tak i mer våpen under fredsprosessen. Noen ganger besto «elitebyttehandelen» i at regjeringene aksepterte at opposisjonsgruppa kunne ha våpen, så lenge de ikke ble rettet mot dem.
En teknisk og en symbolsk side
- Det er en teknisk side ved avvæpning. Våpen blir ødelagt, samlet inn og ammunisjonslagre blir sikret. Men det er også en symbolsk betydning som kom særlig til uttrykk i Colombia, der våpen ble støpt om til tre freds-monumenter, sier PRIO-forskeren.
- Ødeleggelse og innsamling av våpen er det sterkeste symbolet på nedrustning. Men det er vanskelig å håndtere den tekniske siden av dette og det symbolske aspektet.
Han forteller at både regjeringer og opposisjonsgrupper ønsker å unngå at det ble oppfattet at de var beseiret. Derfor kunne det symbolske aspektet ta like mye tid i forhandlingene, som tekniske aspekter - for eksempel hvordan avtalen skulle verifiseres.
For geriljagrupper kan det se ut som om de overgir seg hvis de gir fra seg våpnene. I Colombia ble det aksepetert hvis de ble gjort om til kunst. I Nord-Irland ble det akseptert hvis våpnene ble ødelagt av den væpnede gruppa selv.
Språk er også symbolsk viktig. Mange aktører nekter å bruke begrepet «avvæpning». I Colombia v
