NRK-serien SKAM tok Noreg med storm hausten 2016. Sesong tre handlar om skuleeleven Isak som blir forelska i den to år eldre Even. Skam fekk mykje å seie for identitetsbygginga til skeive ungdommar verda over, og auka merksemda både rundt homofil kjærleik og utfordringar med det å kome ut som homofil.
Språket rundt kjønn og seksualitet har også endra seg.
Tre forskarar ved NTNU har nyleg publisert ein artikkel om skeiv identitetsbygging med utgangspunkt i serien. I studien har Stine Bang Svendsen, Elisabeth Stubberud og Elise Farstad Djupedal intervjua 12 ungdommar om skeiv identitet, og analysert sesong tre av TV-serien.
- Eg har lenge vore interessert i identitetsarbeidet til skeive ungdommar, og kva homotoleransen har å seie for dette arbeidet, fortel Stine Bang Svendsen, som er førsteamanuensis i pedagogikk.
- For eksempel har eg sett at mine erfaringar som tenåring er mindre og mindre overførbare for korleis skeive ungdommar har det i dag. Språket rundt kjønn og seksualitet har også endra seg. Det ønskte vi å utforske,
Homotolerant samfunn
Studien skal finne ut om homotoleransen har skapt endringar for skeive ungdommar sin identitet. Ifølgje forskarane er homotoleranse ei felles semje i at det er akseptabelt å vere lesbisk og homofil. Etter at ekteskapslova blei innført i 2009 har aksepten vore på sitt høgste, historisk sett.
- Mange ungdommar som kjem ut som homofile i dag opplever i stor grad å bli akseptert, forklarer Svendsen.
- Vi har likevel vore interesserte i å finne ut kor djupt den aksepten stikk, og om han også fører til at forståinga for utfordringar ved å ha skeiv identitet er borte.
I skammekroken
Fokusgruppeintervjua viser at ungdommane framleis har utfordringar. Eit døme på det er at tradisjonelle kjønnsutrykk- og kjø
