LO-Aktuelt
20.06.2020
Mannen i familien må en gang for alle venne seg av med at ferien kun er hans ferie, sa helsekdirektør Karl Evang i 1950. Så ble 10.000 kvinner sendt på husmorferie, delvis betalt av LO. Men vel fremme ved feriestedet måtte de slitne husmødrene trene på å vaske gulv og stryke skjorter.
A reise på landet var den vanligste ferieformen for urbane lønnstakere i mellomkrigstiden. Var du heldig, hadde dere hytte å reise til. Hvis ikke, reiste man kanskje til slektninger på bygda. Men der mennene muligens syntes at hesjing av høy og beising av hytte var et kjærkomment avbrekk fra kontorjobben inne i byen, endte husmødrene opp med å ha ansvaret for akkurat de samme arbeidsoppgaver i ferien som de hadde i hverdagen.
De laget mat, tok oppvasken, vasket klær og vasket gulv. Og ikke nok med det, de måtte gjøre alt dette under langt vanskeligere omstendigheter enn hjemme i byen. I en reklame for vaskekoster fra 1930 kunne produsenten melde om at deres nye nal i alle fall bidro til å «gjøre rengjøringen lett på landet»: «Aa reise på landet betyr ofte så langt fra ferie for husmoren. For der må hun undvære de mange arbeidslettende innretninger fra sitt moderne hjem». En journalist i Vestfold Arbeiderblad hevdet sågar at «den ferierende husmor trekker et lettelsens sukk når hun er vel hjemme igjen.»
Slit og sol
Ordet ferie kommer fra det latinske feriae, som i praksis betød en dag man ikke drev handel på. Altså en dag man satte av til å gjøre noe annet enn det man gjorde til daglig.
Forskjellige grupperinger i sivilsamfunnet hadde allerede på 1920-tallet sett at hjemmeværende kvinner sjelden eller aldri fikk noen reell ferie, og derfor begynt å organisere avlastning for «trengende husmødre».
Gjøvik husmorlag arrangerte eksempelvis «styrkende og hvilende landopphold for slitte mødre». De drev inn penger via utlodning av gaver, og husmorlaget dekket ikke bare reisen til og oppholdet ved pensjonatet, de forsøkte også å skaffe hjelp i hjemmet i den fraværende kvinnens sted, via såkalte husmorvikarer. I 1938 samlet damene på
Les opprinnelig artikkelDe laget mat, tok oppvasken, vasket klær og vasket gulv. Og ikke nok med det, de måtte gjøre alt dette under langt vanskeligere omstendigheter enn hjemme i byen. I en reklame for vaskekoster fra 1930 kunne produsenten melde om at deres nye nal i alle fall bidro til å «gjøre rengjøringen lett på landet»: «Aa reise på landet betyr ofte så langt fra ferie for husmoren. For der må hun undvære de mange arbeidslettende innretninger fra sitt moderne hjem». En journalist i Vestfold Arbeiderblad hevdet sågar at «den ferierende husmor trekker et lettelsens sukk når hun er vel hjemme igjen.»
Slit og sol
Ordet ferie kommer fra det latinske feriae, som i praksis betød en dag man ikke drev handel på. Altså en dag man satte av til å gjøre noe annet enn det man gjorde til daglig.
Forskjellige grupperinger i sivilsamfunnet hadde allerede på 1920-tallet sett at hjemmeværende kvinner sjelden eller aldri fikk noen reell ferie, og derfor begynt å organisere avlastning for «trengende husmødre».
Gjøvik husmorlag arrangerte eksempelvis «styrkende og hvilende landopphold for slitte mødre». De drev inn penger via utlodning av gaver, og husmorlaget dekket ikke bare reisen til og oppholdet ved pensjonatet, de forsøkte også å skaffe hjelp i hjemmet i den fraværende kvinnens sted, via såkalte husmorvikarer. I 1938 samlet damene på
