Politiforum
30.10.2023
Vi ser nå en endring i beredskapstenkningen for å møte sammensatte, grenseoverskridende kriser, gråsonehendelser og ikke minst krigstrusler. En mer effektiv modell for avskrekking mot trusler kan realiseres gjennom en helhetlig samordning av alle samfunnets sivile og militære responskapasiteter inn mot en helhetlig sikkerhetsstrategi, der Forsvaret gis et større ansvar.
Det siste tiåret har vi opplevd en endring i forestillingen om krig og fred. Den nye normalen ser ut til å være et bredere sett av trusler fra aggressive nasjoner under terskelen for krig der den tradisjonelle ansvarsfordelingen mellom sivil og militær beredskap bør være gjenstand for diskusjon.
Bør vi tenke nytt når det gjelder vår beredskapsstruktur og ansvaret for videre utvikling og ledelse av beredskapen i gråsonene? Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har diskutert disse spørsmålene grundig. Totalberedskapskommisjonen vektla at vi kunne lære mye av Finland når det gjelder helhetlig beredskapstenkning.
I Finland tok man allerede i 2003 et langt steg videre fra den gamle totalforsvarstenkningen da en innførte en «helhetlig sikkerhetsmodell» tilpasset «alle» typer trusler («comprehensive security»). Finnene har raffinert det militære forsvarets koblinger inn mot sivilsamfunnet og det brede settet av trusler, blant annet gjennom et kontinuerlig informasjonsarbeid, en klar ansvarsfordeling og koordinering av oppgaver, og ikke minst gjennom å gi næringslivet en sentral rolle i beredskapen.
I Sverige har den nye Regjeringen utnevnt en egen minister for sivilt forsvar. Denne er plassert i Forsvarsdepartementet for å sikre den sivil-militære samordningen. Nå diskuterer man i Sverige bistand fra Forsvaret knyttet til ekstrem gjengkriminalitet. Dette kan sees som enda en dreining i Sverige når det gjelder bruk av Forsvarets ressurser innenfor et bredere sett av samfunnsundergravende, grenseoverskridende trusler.
Gå til medietBør vi tenke nytt når det gjelder vår beredskapsstruktur og ansvaret for videre utvikling og ledelse av beredskapen i gråsonene? Både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har diskutert disse spørsmålene grundig. Totalberedskapskommisjonen vektla at vi kunne lære mye av Finland når det gjelder helhetlig beredskapstenkning.
I Finland tok man allerede i 2003 et langt steg videre fra den gamle totalforsvarstenkningen da en innførte en «helhetlig sikkerhetsmodell» tilpasset «alle» typer trusler («comprehensive security»). Finnene har raffinert det militære forsvarets koblinger inn mot sivilsamfunnet og det brede settet av trusler, blant annet gjennom et kontinuerlig informasjonsarbeid, en klar ansvarsfordeling og koordinering av oppgaver, og ikke minst gjennom å gi næringslivet en sentral rolle i beredskapen.
I Sverige har den nye Regjeringen utnevnt en egen minister for sivilt forsvar. Denne er plassert i Forsvarsdepartementet for å sikre den sivil-militære samordningen. Nå diskuterer man i Sverige bistand fra Forsvaret knyttet til ekstrem gjengkriminalitet. Dette kan sees som enda en dreining i Sverige når det gjelder bruk av Forsvarets ressurser innenfor et bredere sett av samfunnsundergravende, grenseoverskridende trusler.
