Fagpressenytt

Ellen Margareth Andersen (51) ble født og tråkket sine barnesko i Honningsvåg. Føttene hennes var imidlertid ikke helt som barneføtter skulle være. Hun hadde en medfødt hoftefeil som gjorde at hun hadde 45 grader inntåing på den ene foten og 40 grader på den andre. Dette bidro til at hun nærmest snublet i sine egne føtter.
Med en far til sjøs og to små brødre, som kun var ett og to år yngre, hadde ikke moren, som da var 20 år, mye tid til å se nærmere på dette. Men heldigvis hadde den vesle jenta ei tante som tok henne med til legen. Han mente dette var helt normalt, men tanten fikk kranglet seg til at de fikk reise til sykehuset i Tromsø for at hun skulle bli undersøkt av en spesialist.

Alene igjen
- Legen der, en skotsk kvinnelig kirurg, så fort at dette var så ille at hun ikke ville la meg dra hjem igjen uten å bli operert. Faren min kunne ikke bli, så da ble jeg igjen alene, bare fire år og ti måneder gammel. Jeg har aldri vært redd av meg og kunne visst snakke godt for meg allerede da, så jeg har ikke hatt traumer på grunn av dette senere, forteller Ellen Margareth.
De fikk operert den ene hoften, men da det brøt ut meslingsmitte på sykehuset måtte hun dra hjem uten å få operert den andre. Den reiste hun tilbake for å få operert noen måneder senere - også da ble hun igjen alene. Totalt ble det seks Tromsøbesøk, inklusive kontroller.
Siden moren ikke kunne dra fra brødrene, var det ulike slektninger som fulgte henne. Det var rift om denne oppgaven, for en gratis tur til Tromsø med bevertning og opphold var populært.
- Bena og føttene ble helt bra. Senere har jeg både vært aktiv turner, svømmer og i Norgestoppen i taekwondo og kickboksing. Jeg har også vært instruktør for turn og kampsport, så det å lære bort og instruere ligger visst for meg. Det fikk også småbrødrene mine og søsteren min som etter hvert kom til verden, dra god nytte av, forklarer hun.

Flyttet sørover
Som trettenåring flyttet den aktive jenta sørover til Råholt ved Eidsvoll for å bo hos tanten som hadde tatt henne med til legen.
Hun ble fostermoren hennes, uten at det var noe traumatisk over det heller. Ellen Margareth har den dag i dag et godt forhold til sin mor, men på denne tiden ble hele familien delt opp, etter at moren og faren skilte lag.
Faren flyttet til Australia, moren tok med seg lillesøsteren og en av brødrene og flyttet til Torsken i Senja, den andre broren ble igjen hos bestemoren i Honningsvåg og selv valgte altså trettenåringen å flytte til tanten sin sørpå.
- Jeg har alltid vært nær tante Anne. Jeg hadde en onkel og lektor i Honningsvåg som så at jeg var skoleflink og aktiv i idrett. Han ønsket at jeg skulle få utvikle meg i litt roligere omgivelser. I hverdagen hjemme hadde det vært smalhans når pappa var borte og litt ståhei når han var hjemme, så jeg trengte nok litt ro og stabilitet. Mamma ønsket bare at alle barna skulle ha det bra, og jeg dro uansett nordover på besøk to ganger i året, påpeker hun.

Til Australia
I Eidsvoll fullførte tenåringen videregående og fikk samtidig utvikle seg innen idrett. Med bakgrunn i idretten ble hun i 1987 også nominert som kandidat til Frøken Norge på Østlandet av Taekwondo/kickbokser-tre