Hun skriver at «Norge valgte ikke Guyana som REDD partner. Solheim og hans nære allierte gjorde det.» De valgte Guyana fordi de ville etablere et partnerskap med et land med mye skog og lav avskoging for å kunne vise fram en vellykket modell for verden. Målet var å få skog høyt opp på den internasjonale agendaen så raskt som mulig.
Daværende president i Guyana, Bharrat Jagdeo skjønte at landet hadde en skogressurs som kunne brukes til å lokke sårtrengt bistand.
Norsk naivitet
En intensjonsavtale ble i all hast undertegnet i november 2009, før Norad og Utenriksdepartementet rakk å gjøre en risikovurdering. Først ett år senere kom vurderingen.
Den konkluderte at risikoen var stor. Omfattende korrupsjon og dårlig styresett ble trukket fram. Under Jagdeo fikk eliten enda mer penger å rutte med og narkosmuglingen gjennom Guyana økte dramatisk.
- Norge var litt naiv, om man skal si det pent, sier flere guyanere til Bistandsaktuelt.
En guyaner som gjennom årene har ledet flere ulike statlige kommisjoner sier dette om Norge inntreden: «Om du skal inn i et slangehull må du være en slangetemmer». Det var ikke Norge, fastslår hun. De hadde lite kunnskap om de lokale politiske slangene.
En riktig beslutning
Nåværende politisk ledelse i Klima- og miljødepartementet avviser at det var naivt å inngå avtalen med Guyana:
- Det var riktig å inngå avtalen. Guyana har levert imponerende resultater. De har fremdeles en av verdens laveste avskogingsrater på tross av at de er et av verdens mest skogrike land, sier statssekretær Sveinung Rotevatn (V) til Bistandsaktuelt.
Han viser til at Guyana har en ambisjon om å bevare skogdekket på over 85 prosent av landarealet sitt.
Belønner skogbevaring
I avtalen med Guyana forpliktet Norg
