Skal Norge ha en framtidig rolle som fredsbygger, må vi prioritere hardere hvor vi skal bidra, utfra hvor vi har forutsetninger for å lykkes.
Fra tidlig på 1990-tallet har Norge vært engasjert i en rekke freds- og forsoningsprosesser. Siden da har dette vært en viktig del av Norges utenriks- og utviklingspolitikk. Det er en bred oppfatning, både i Norge og internasjonalt, at Norge er en nasjon som har en spesiell tradisjon for å fremme fred. I ettertid er likevel erfaringene fra Norges engasjement i fredsprosessene både i Sri Lanka og Sør-Sudan blandede. Et viktig spørsmål er hvilke forutsetninger som må være til stede for at engasjement i slike prosesser skal være vellykket.
En evaluering av Norges rolle i fredsprosessen mellom de colombianske myndighetene og FARC i perioden 2010-2016 har sett på dette. Norge var, sammen med Cuba, tilrettelegger i denne prosessen. Evalueringen viser at den norske forvaltningen har forutsetninger for
