Teknologiutdanningene er på sin side vedvarende mannsdominerte, om enn med en svak positiv utvikling med økende kvinneandeler. Også mat-nat-utdanningene har i gjennomsnitt en overvekt av menn, men med stor variasjon mellom fagene.
Mannsdominans på toppen, kontra kjønnsbalanse eller kvinneoverskudd på student- og - stadig oftere - stipendiatnivå, setter spørsmålet om likestillingen i akademia på spissen. Samtidig gir kjønnsfordelingen på lavere nivå potensial for endring.
Likestillingsparadokset
Ved vårt senter Nordicore ved Institutt for samfunnsforskning forsker vi på likestilling og mangfold i akademia analysert i en bredere arbeidslivskontekst.
Vi er opptatt av det som ofte kalles det norske eller skandinaviske likestillingsparadokset: Forholdet mellom en voldsom likestillingsutvikling på arbeidsmarkedet generelt og en stabil mannsdominans i sentrale topplederstillinger. For eksempel av hvordan universitets- og forskningsinstitusjonene inngår i arbeidsmarkedet i stort, hvor kjønnsforskjeller i mulighetsstrukturer og mobilitet kan ha betydning for om akademia reelt sett velger blant de beste hodene.
Kan det hende at det finnes inklusjons- og eksklusjonsmekanismer som for eksempel oftere støter kvinner enn menn ut av akademia?
Kan det hende at det finnes inklusjons- og eksklusjonsmekanismer som for eksempel oftere støter kvinner enn menn ut av akademia? Dette vil selvsagt variere mellom fagområdene og med hvilke muligheter en har for karriere både i og utenfor akademia.
Akademia versus næringslivet
En grov analyse av kjønnsbalansesituasjonen i lederstillinger på tvers av ulike bransjer viser at det står nesten like dårlig til på toppen i akademia som i næring
